Bildet mitt
Gjøvik, Norway
Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.

lørdag 26. desember 2009

Retningslinjer til legene: "Benzo er uheldig og uegnet, selv i kortere perioder."

Legen og høyskolelektoren Martin Aasbrenn har sendt meg et notat som enkelt understreker noen av mine viktigste poenger.

Klarere kan det ikke sies, er det noen som er i tvil nå?

Sitat:

Medianholdninga blant underviserne jeg har møtt fra 2001 svarer ganske godt til hvordan benzodiazepinene beskrives i Nordeng og Spigsets nye, gode farmakologibok for sykepleierstudenter og legestudenter.

Det nærmeste en kommer retningslinjer som brukes av oss unge leger overalt i helsevesenet og som er åpent tilgjengelig er legemiddelhåndboka http://www.legemiddelhandboka.no/xml/ (søk på benzo) Sitat derfra :

"I psykiatrisk sammenheng skal benzodiazepiner bare brukes for kortvarig avlasting i påvente av annen terapieffekt ved alvorlig angst ev. ved akutte invalidiserende søvnvansker, som kortvarig behandling ved psykosomatisk, organisk eller psykotisk lidelse. Selv som kortvarig behandling av moderate angstsymptomer, er benzodiazepiner uheldig og uegnet."

Vi unge ser jo at dette er et felt der det vi har lært ikke alltid stemmer så godt med hva som gjøres i praksis. Men leger er like forskjellige som alle andre mennesker - og at det er stor variasjon mellom oss tror jeg er veldig bra?

Takk igjen for en god og viktig kronikk som tar opp et vesentlig og komplekst tema.

Martin Aasbrenn

Takk, Martin, endelig et klokt bidrag fra den faglige siden.

onsdag 23. desember 2009

God, fredfull jul!







Fjernt fra verdens ståk og larm


lå en rødmalt liten stue


heller fattigslig og arm


Der i stuen, som var dekket


av den hvite julesnø


der lå gamlemor og gumlet


på sitt siste stykke brød






- 2 -


Gjennom sprukne, frosne ruter


titter julestjerner inn


på de salte juletårer


på den gamles gamle kinn


og ved gruen, der det ulmet


i den siste tyriflis


satt han gamlefar og drømte om


en fordums julegris.






- 3 -


Bare armod var å spore


på de gamles julebord


All den julemat de eide


var en muggen fleskesvor


Og i taket glødet lampen


som Myklerisk rubin


der den brente deres siste


dråper juleparafin






- 4 -


Alt som hørtes denne julekveld


av julelyd og låt


var de gamles såre julehulk


samt julesukk og gråt


Over skogen ruget freden


kun en dompapp satt og svor


i et julenek som viste seg


å være fra i fjor






- 5 -


Da med ett av domme bjellers klang


blir julefreden brutt


De blir dommere og dommere,


men tier så til slutt


Og på stien opp til stuen


høres glade juletrinn


Derpå dunker det på døren,


det er noen som vil inn.






- 6 -


Men det var nok ikke julenissen,


slik en skulle tro


Der i døren full av juleøl


og julestemning stod:


en person med pels, Amerika-koffert ,


briller og sigar


Samt en juleklump i halsen,


mens han hvisket: Mor og far!






- 7 -


Det var eldste sønn i huset


og familiens sorte får


han som ingen hadde hørt ifra


på fir'ogtyve år.


Men nå stod han der og julesang


en julemelodi


mens han åpnet julekofferten


med julegaver i.






- 8 -


Det var juletre med julelys


og julegrøt med fett


og de gamle åt og koste seg


og gråt en juleskvett


Og de før omtalte juletårer


silte gang på gang


da de begge to fikk nye


sett med tenner i presang






- 9 -


Stillhet senket seg i stuen,


brutt av julerap og -stønn


fra de juleglade gamle


og den julesendte sønn


Men da fram på julebordet


sattes juledram og røyk


gjorde gamlemor et hallingkast


så sengehalmen føyk






- 10 -


Dog mens julenatten senker


seg med trollskap og mystikk


over juleglede, julestas


og juleromantikk


lar vi julesangen slutte,


for de gamles julekveld


ble jo nettopp slik vi ventet:


Det ble jul alikevel!










tirsdag 22. desember 2009

Rus i offentlig regi

Mens debatten går om legalisering av cannabis, heroin på resept og nye regler for legemiddelassistert rusbehandling (LAR), lider flere hundre tusen nordmenn i en stille, ødeleggende pilleavhengighet.



Men mange vet det ikke selv, de fleste benekter pilleavhengighet og bruker mye energi på å rettferdiggjøre den månedlige turen til sin fastlege for å fornye sin resept på rus. Målt mot denne gruppen, blir de narkomane i tradisjonell oppfatning en bitte liten gruppe. Likevel er det her de minimale ressursene settes inn - fordi det er her konsekvensene er mest synlige. Det er lett å forstå.

Enorm økning. Fra 2004 til i fjor økte det lovlige forbruket av sovemidler og beroligende midler med 17,8 prosent i Norge. Antall reseptmottakere økte med over 50.000, til 562.000, eller en økning på nesten 10 prosent. Tallene er hentet fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) og viser at heller ikke regjeringen Stoltenberg gjør noe med dette enorme samfunnsproblemet. Til tross for stadig økende kunnskap de mange negative effektene ved bruk av Sobril, Alopam, Stesolid, Vival og Valium fortsetter forbruket å øke.


Til tross for skjerpede retningslinjer fra helsemyndighetene til legene, til tross for at det i dag utdannes leger som lærer å ikke skrive ut resepter på benzodiazepiner, øker forbruket. Årsaken er åpenbar: Mange ti-års ukritisk bruk har gjort en stor del av befolkningen pilleavhengige.

Tilstander. Legers rett til å skrive ut resepter på beroligende piller er en historisk feil som har forkludret tusenvis av liv og burde ideelt sett opphøre. Benzodiazepiner kan unntaksvis være livreddende ved krampetilstander og lignende. Men mesteparten er offentlig regissert rus.

Jeg avviser ikke at folk har forskjellige psykiske problemer eller lidelser. Depresjon og angst er imidlertid ikke sykdommer, det er tilstander. Beroligende piller løser ikke disse problemene, men øker dem. De fjerner noen av symptomene, slik smertestillende gjør med feber eller sterke smerter, men løser ikke det underliggende. Og ganske raskt blir det enda verre enn det var. Toleransen for preparatene økes og den onde sirkelen er et faktum.


Panikkangst. Som lyn fra klar vårhimmel ble jeg slått i bakken for 25 år siden av et kraftig angstanfall. I stedet for en samtale om opplevelsen, fikk jeg en resept på Sobril av legen. Jeg oppdaget en "medisin" som gjorde at jeg ikke lenger fryktet at panikkangsten skulle få spillerom. Allerede ved den oppdagelsen ble jeg psykisk avhengig. Ganske raskt kom også den fysiske avhengigheten. En like klar vårdag 24 år senere kom jeg meg ut av avhengigheten.

Legene tror på pasienten som sier at uten beroligende medisiner, er livet over. Det er komplett umulig å se for seg et liv uten. Tanken er motbydelig. Man blir overbevist om at man er blant dem som har en medfødt feil som gjør det livsnødvendig å bli medisinert til en viss trygghet. Den oppfatningen blir ikke i særlig grad utfordret verken av fastlege eller spesialisthelsetjenesten – men som regel bifalt. Det var aldri spørsmål om å tilegne tablettene ulovlig, det var nok å ringe legens sentralbord – fordi ”pasienten står på fast dose”.

Angsten forsvinner. Ni uker på nedtrapping, der hvert trinn ned mot null var en ny frihet fra angst og uro, utgjorde forskjellen mellom et liv i lenker og friheten: Den ubeskrivelige følelsen av å være fri.


Det beste av alt: Angsten er borte. Eller rettere - angsten for angsten slapp taket parallelt med nedtrappingen. Å velge å slutte med tablettene er den modigste handlingen jeg noen gang har gjort. En psykisk og fysisk avhengighet er ikke logisk. Å komme seg ut av avhengighet krever mot og erkjennelse - og ikke minst villighet og støtte. Som regel viser det seg at det er pillene som skaper angst, særlig mellom hver dosering. Det er det paradoksale.

Psykisk helsevern. Ni ukers nedtrapping var en studie i alt som kan skje, men som ikke skjedde. Abstinensene var der, men ikke verre enn milde influensasymptomer. Katastrofetankene som medfølger kan håndteres med enkle grep. Her kan myndighetene oppnå store gevinster målt etter mange parametre ved å øke ressursene til psykisk helsevern på kommunenivå, gjerne også til selvhjelpsgrupper.


Blir rusavhengige. I reseptregistret viser tallene at det i fjor ble skrevet ut over 27,5 millioner doser, tilsvarende godt over 100 doser per pasient i gjennomsnitt. Dette gjelder kun benzodiazepiner og antall doser er til og med høyere enn de anbefalte dosene i Felleskatalogen. Og siden avhengigheten inntrer nesten umiddelbart, er det et faktum at store folkemengder blir gjort avhengige av det norske helsevesenet hvert eneste år.

Virkningene av benzodiazepiner har en fandens logikk i seg: Pasienten opplever en følelse av mestring. Ikke bare gjenvinnes kontroll og trygghetsfølelse. Det viser seg for mange at med benzodiazepiner kan de fleste av livets utfordringer møtes med et skjevt smil. Livet leves ikke lenger på livets premisser. Tablettene fjerner de normale hemningene, evnen til å mobilisere tankegods og menneskelige egenskaper fordreies og gir inntrykk av sosial suksess. I virkeligheten leves livet som i en illusjon. En som går på slike tabletter vil ikke lenger få naturlige mestringserfaringer.


Livets premisser. Som i all annen ruspåvirkning er det omgivelsene som merker det først og selv om det tilsynelatende virker som om personen er blitt lysere til sinns, ikke lenger fremstår usikkert og nølende til normale aktiviteter som jobb, kino, idrett, foreningsliv, blir samhandlingen mellom den avhengige og de nærmeste preget av usikkerhet, uro og uforutsigbarhet. Den naturlige dynamikken, de mellommenneskelige relasjonene forstyrres og endres. Det er ikke lenger livet selv som står for premissene, det gjør virkestoffene, typisk oxazepam og diazepam.

Dette er vanskelig å få øye på, både for den avhengige selv og omgivelsene. Tanker og handlinger er kjemisk påvirket. Evnen til fokusert refleksjon blir nedsatt, tålmodigheten blir mindre, bagateller forstørres, viktige hendelser reduseres, daglige hendelser får feilaktige proporsjoner. Dette ser ikke den avhengige selv. Omgivelsene, familien, merker at noe skjer men skjønner ikke hva det er.

Men tabletter lukter ikke, de forskrives av selveste legen og i vår kultur er det alminnelig akseptert.


Har krav. Pilleavhengige har krav på et behandlingstilbud. Dette er utfordringen politiske myndigheter må ta. En god begynnelse kan være at fastlegene ser nøyere på egen forskrivning av B-preparater. Det er fastlegens ansvar å sørge for forsvarlig nedtrapping i et støttende miljø.

Hvor friskt er et samfunn der én av 10 må på apoteket for å få sin daglige mestringsrus? Se det, det er et politisk spørsmål.



Ønsker du veiledning eller kurs? Send meg en e-post her.



Hva mener DU? Kommenter gjerne nedenfor. OBS: Ikke bry deg om en evt advarsel om at innlegget ikke kan publiseres når du trykker på legg inn. Dette er et kjent problem i Blogspot, det går alltid bra ved forsøk nr 2! NB: Blogspot godtar max 4200 tegn.

fredag 18. desember 2009

Her og nå, der og da 2010X

Se opp! Du kan komme til å kollidere på gata med noen som ser ned. På sin smartphone..

Noen ti-års forskning og utvikling av datateknologi, både militært og sivilt, har lagt grunnlaget for den virkelige datarevolusjonen, den som kan forandre hverdagen for de aller fleste i løpet av kort tid. Noen av oss har allerede fått en forsmak på Livet versjon 2010X, signert Steve Jobs.


Billigere enn du tror
Når min iPhone 3GS klokken 06.00 videreformidler Dagsnytts nyheter og vekker meg, er det bare starten på en rekke "tjenester" den skal gi meg de neste 17-18 timene. I kalenderen er dagens program forlengst satt opp, og i samspill med andre brukerutviklede programmer vil min iPhone guide meg til en mer fleksibel, mer effektiv, mer underholdende, mer informativ og sosial dag. 690 kroner i innkjøp, en fastavgift på 699 kroner måneden som inkluderer 3 000 ringeminutter og en gigabyte datatrafikk. De som lever i den villfarelse, og dem er det mange av, at en iPhone av siste utgave er forbeholdt en slags økonomisk overklasse, må med andre ord tenke nytt.


(Historiske bilder, første sending til iPhone fra Kveldsnytt sport og vær, skjermdumper))
På mine besteforeldres tid ble jeg introdusert for multiverktøyet, noe The Leatherman Tool Group fikk sin første patent på i 1980. Opp til 20-i-ett-verktøy lettet hverdagen for mange og selv om min iPhone ikke kan skru eller skjære, kan den sjekke om noe er i vater, måle lengde og bredde, den kan lyse og vise retning med et innebygdt kompass. Men min iPhone er så mye mer, sist jeg sjekket hadde jeg over 80 programmer installert, de aller fleste gratis nedlastinger fra AppStore, butikken jeg er ett touch med pekefingeren unna til enhver tid. Et fantastisk multimediaverktøy.


På vei ut av soverommet har jeg sannsynligvis sjekket de siste oppdaterte værutsiktene. Under frokosten skummer jeg de viktigste nettavisene, samt egne bokmerker lagret for faglig oppdatering. Finner jeg noe av spesiell interesse, lagrer jeg linken rett til skjermen med to touch. Ombord på bussen til toget kan jeg lese grundigere, og mens jeg går ombord på toget, gir iPhonen en lyd fra seg - påminnelse om hva første planlagte oppgave går ut på. Uten at jeg gjør noe som helst, har telefonen hektet seg på NSBs trådløse bredbånd ombord, og mens jeg setter i gang en av de mange spillelistene jeg har tilgjengelig på den innebygde iPoden, legger jeg bokstavelig talt noen fingre på de siste møteforberedelsene.
NRK viser vei
Og slik fortsetter det. På sekunder kan jeg sjekke om toget har noen forsinkelser i vente. Jeg sjekker oppdateringene på Twitter og utveksler noen kommentarer, merker noen linker jeg finner interessante for senere bruk og toucher over til å se NRK2s direktesendte morgensending, "live" og med sylskarpe bilder og fortreffelig lyd - på min iPhone. Denne tjenesten ble lansert 11. desember og var en medierevolusjon. Eller rettere - en viktig del av starten på multimediarevolusjonen som vil skyte fart allerede i løpet av det første året i det nye tiåret.


(Historisk bilde, skjermdump fra direktesending til iPhone, NRK Kveldsnytt)
Kanskje hadde jeg selv en finger med i spillet. I alle fall har jeg i en periode ”plaget” min gamle kollega, redaksjonssjef i NRK, Hege Øygaren med jevnlige påminnelser om at kanalen ikke følger med i teknotimen.


Først i verden
Tre dager senere, mandag 14. desember, åpnet fornyingsministeren verdens første 4G-nett i Oslo-området. Dette var også en del av medierevolusjonen: Ikke bare er 4G-nettet minst 10 ganger raskere enn dagens 3G. Det åpner for at Apples vidundermann og gründer, Steve Jobs, kan gi oss neste rakettrinn, godt hjulpet av Windows, Google, kanskje også Nokia og HTC. Men jeg nevner Jobs først og sist: Han har millioner av brukere og programutviklere med seg som sørger for at nettopp hans multimediaplattform vil beholde og forsterke sin ledelse. I vår, to år etter lanseringen av iPhone, hadde AppStore passert en milliard solgte programmer til iPhone-eiere, som mer enn villig gir utviklerne tilbakemeldinger, som igjen fører til enda bedre og ekstremt godt tilpassede programmer: Enhver iPhone-eier kan nesten helt gratis sette sammen sin egen programpakke tilpasset sitt eget behov av et utvalg på godt over 100.000 apps og Steve Jobs kan fornøyd se på at hans egne kunder sørger for kontinuerlig produktutvikling, i en fart bare kundenes egen fantasi begrenser. Om noen få måneder kommer Apple med iPhone 4G og enda et rakettrinn avfyres fra Silicon Valley.

Teknologistudenter har forlengst utviklet programvare som gjør at en iPhone på egenhånd kan starte og manøvrere en bil. Piloter kan bruke den til avanserte operasjoner i cocpit, lærere i flere fag bruker den til å forbedre og effektivisere undervisningen sin. Med ustream kan enkeltmennesker overføre levende bilder og lyd direkte til nett, kanskje fra datterens håndballkamp eller foreldres seniordans - hva nå hver enkelt måtte ønske å formidle til nære interesserte eller store seerskarer - på nett - der de er, der og da.
Delikat og enkelt
Det er blant annet øyeblikkets makt Steve Jobs utnytter. Det er menneskers behov, her og nå – der og da, for veiledning, underholdning, informasjon eller sosialt liv Apple fokuserer på, og Jobs tar med seg suksessen fra 1980-tallet. Delikat og enkelt, samtidig som det ser eksklusivt ut.


En iPhone-eier tar alt dette med seg, nesten over alt. Det gir fleksibilitet og nytteverdier bare sciense fiction-forfattere fantaserte om tidligere. Virtualiseringsteknologi eller lignede vil om kort tid kunne plassere jobb og privatliv i iPhonen hver for seg. Livet 2010X er nettopp frihet som følge av mobile internettbaserte multimediale løsninger, utviklet av brukerne selv, med Steve Jobs som bakmann.


Ekstremt lite nyttig, men utrolig bra bilspill: Real Racing

Effektivt, nyttig
iPhonen forteller hvor jeg skal gå fra Oslo S. Den forteller at turen vil ta 16 minutter. På kartet ser jeg ikoner som viser meg hva som ligger langs ruta, som spesifikt tilfredsstiller mine interesser. Korte talebeskjeder via min trådløse øreplugg sier, blant annet, at DelideLuca rundt neste hjørne har morgentilbud på kaffe og sandwich.


Jeg får vite at Narvesen rett der borte nettopp har fått inn det nyeste magasinet jeg venter – klar til nedlasting eller henting i kiosk. Innenfor 500 meter er det to leiligheter for salg som tilfredsstiller mine ønsker, det gir Finn.no beskjed om. Med ett touch får jeg mekleren i tale og avtaler visning senere. I avtaleboken har møteleder nettopp bekreftet kundens ankomst, og mens jeg drikker min kaffe, ser jeg bilde av en venn poppe opp på skjermen. Siden våre innstillinger var satt slik at vi gjensidig skulle få beskjed om vår fysiske nærhet innenfor 500 meter, fikk jeg sannelig selskap til kaffen en tidlig formiddag.


Politisk
Spørsmålet er hva vi gjør for å legge til rette for at alle får delta i Livet 2010X. Det er et politisk spørsmål og det dreier seg først og fremst om at lufta fortsatt må være for alle, også datasignalene som strømmer ut i befolkningen. Inntil politikerne våkner, kan mobiloperatørene ta seg klekkelig betalt for en megabyte i løs vekt: 5 kroner. Den samme megabyten i abonnement er prissatt til 20 øre.



Og DER hadde jeg sannelig forfattet en artikkel og publisert den på bloggen. Fra – min iPhone, på et tog, en fredag ettermiddag, fremdeles bare i starten av Livet 2010X.








Så hvordan tror DU Livet 2010X vil fortone seg for DEG? Del dine erfaringer og fremtidstanker med meg!


torsdag 3. desember 2009

Verdibonger - IKKE drikkebonger, takk!

I kveld og de to neste helgene møtes de ansatte i små og store selskaper til julebord. Som vanlig blir det rift om drikkebongene. Eller?

Her er en utfordring til deg som bedriftsansvarlig:  Hva gjør du med bong-systemet med tanke på de av dine ansatte som av forskjellige grunner IKKE ønsker å drikke alkohol?

Noen er gravide, noen kjører bil. Noen skal opp tidlig morgenen etter, andre liker ikke alkohol. Fortjener ikke disse medarbeiderne også å få nyte godt av firmaets gavmildhet..?

Noen vil til og med hevde at medarbeidere som foretrekker avholdenhet fortjener det dobbelte i verdi, rett og slett fordi de er mer produktive og mindre syke enn folk som overdriver sitt alkoholinntak.

Men det er vel å gå for langt. Uansett - verdibonger til alle, som kan omsettes i kontanter - det er i det minste rettferdig!
Vet du om bedrifter som praktiserer dette? Spre ordet!

tirsdag 1. desember 2009

Redaktørskapet

57,5 prosent av det sveitsiske folk sier nei til minareter. Det fikk Dagsavisens sjefredaktør Arne Strand til å stemple landet nazistisk. Verken mer eller mindre. Samme dag sier han til Dagbladet at forsiden var uheldig.


Over hele forsiden ble det sveitsiske flagget manipulert om til et hakekors. Det er mye å si om akkurat det, spesielt smakelig er det ikke. Men det sier noe om at Dagsavisen har fått ny sjefsredaktør. Mangeårig kommentator, Arne Strand, ble for kort tid siden konstituert i stillingen. NRKs nyhetsredaksjon har i mange år brukt Arne Strand i tide og utide som gjestekommentator, så ofte at mindre interesserte lett kunne la seg lede til å tro at Arne Strand var NRKs egen sjefskommentator.

Så da Dagsavisens styre skulle finne en midlertidig sjef etter Carsten Bleness og valgte Arne Strand virket det som et klokt valg. Siden Dagsavisen ikke lenger er partiavis slik Arbeiderbladet i mange år var og siden avisen er den avisen som får mest pressestøtte (kunstig åndedrett) på sitt eksistensielle sykeleie, var det grunn til å forvente at avisen fikk en tydeligere profil under Strand. Styret ville trolig, forbilledlig nok, samle Strands karisma i avisens sjefsstol og sende den ut til abonnenter og kjøpere.

Men Arne Strand fortsatte å dukke opp i Dagsnytt 18 og RedaksjonEN. Som før konstitueringen, som om ingen ting var skjedd, fortsatte han å gi sine høyst personlige og svært karismtiske vurderinger gjennom riksdekkende radio og fjernsyn. Var det slik styret ville at han skulle utføre jobben sin? Eller ønsket styret å bruke han som Dagsavisens puls og hjerteslag?

Så viser det seg at mannen ikke engang vet hva slags forside han selv kommer med, før han som andre ser den på dørmatten morgenen etter. Det er som pokker.
Jeg har selv relativt lang redaktør-erfaring. Det var ingen 9-16-jobb og det skal det heller ikke være. Det er en 24-timers jobb - når den blir utført skikkelig. Det er mer enn en kapteinsjobb, i det øyeblikk du sier ja til en redaktørjobb vet du med en gang at det er du som ER avisen. Alt du sier i det offentlige rom er avisen, ikke deg. Alt du publiserer er deg. Alle vinklingene er deg. Alle bildene som står på trykk er dine valg. Alle etiske valg er dine. Alle valg er dine.

Og forsiden - det er ditt personlige ansikt. Forsiden er øynene og sjelen, den er det du blir gjenkjent for, avisens karima, forsiden er sjefsredaktøren som sitter i alle avisstativene og ligger på alle dørmattene.

Arne Strand, Anne Aasheim og Bernt Olufsen har ansvaret for henholdsvis Dagsavisens, Dagbladets og VGs  karisma. Anne Aasheim godkjenner ikke avisens forsider (i alle fall ikke frem til og med "SE hvor syk han er-forsiden). Bernt Olufsen ser kanskje ikke hver eneste forside før han legger seg, men han har vært med på å bygge opp en lang tradisjon innad i huset som gjør at frontredaktørene hans stort sett vet hva sjefen tillater. På samme måte som Andreas Norland og Einar Hanseid, et par av hans forgjengere, har Olufsen etset sin personlighet inn i ryggmargen til sin medarbeidere. Noen vil si det er nummeret før kloning, andre, som meg, vil si det er godt redaktørskap.

Og Se & Hør er den samme historien: Uten Knut Haaviks personlighet, som preget hver spaltemillimeter og hvert ord på coveret og lederplass - ville ikke suksessen vært mulig. At Odd J. Nelvik gradvis overtok etter Haavik uten at bladet endret seg særlig kom av at Nelvik kunne videreføre Haaviks personlighet fordi han satt på fanget til sin sjef dag ut og dag inn i årevis. Nelvik adopterte Se &Hørs sjel og videreførte den.

Verken Strand, Aasheim eller Olufsen kan personlig godkjenne hvert ord og bilde, hver skriftstørrelse, grafisk uttrykksform eller hver annonse som kommer på trykk, selv om det er deres ansvar og signatur. De trenger heller ikke være til stede når forsiden gjøres ferdig hver eneste kveld og natt. Men de kan kjøpe seg f eks en iPhone, få en pdf oversendt og fysisk se den ferdige forsiden før pressa startes, i tilfelle en eller annn frontsjef har forvillet sg for langt inn i blodtåka.

Om det betyr et par minutters oppmerksomhet på en tid av døgnet de fleste sover, er det jobben deres. Litt må man gi tilbake for millionlønna og for å ivareta sin personlighet.


torsdag 26. november 2009

Skipet er ikke lenger styringsdyktig

I dagens VG går Arbeiderpartiet tilbake rekordmye. Minus 7 prosent er historisk. Men ikke overraskende.

Vanligvis vil det være uklokt å legge vekt på en enkeltmåling. Men denne gang er det god grunn til å se nærmere på hva som skjer med landets største parti.

Hele regjeringsprosjektet fra 2005-2009 vil gå inn i historien som et godt prosjekt, men neppe 2009-2013. Det vil si - Jens kommer aldri i verden i mål:

Det er ikke gitt at kaptein Stoltenberg vet hvorfor, men skuta vandrer fra side til side, selv om farvannet er relativt smult. "Alle" ser det, unntatt Jens Stoltenberg.  Det han ikke har gjort regning med er at balasttankene på hver side er blitt marginalisert som følge av et dårlig valgresultat og gjentatte spark i sidene på såvel SV- som Sp-tanken.  Dette har gjort paradoksale ting med Stoltenbergs styringsfart. Regjeringsskipet er fortsatt like stort som før høstens valg, men balasttankene er ikke til å kjenne igjen. De er blitt for små og er sterkt skadet i hele strukturen.
Det har skjedd noe med skipet, og selv om kapteinen er den samme har han fått helt nye forutsetninger og det er han ikke klar over.


Det gjør ikke situasjonen for skipet bedre  at også lasten har forskjøvet seg. Stoltenbergs eget gods, LO og en stor del av partiets medlemmer har snakket kapteinen midt i mot så sterkt at det likner mytteri.

Og det er da passasjerene har fått nok og vil av.

Dette ber langt på vei forklaringen på dagens meningsmåling i VG. Men det er mer i vente.

Så lenge Stoltenberg hadde relativt selvsikre og fokuserte, ivrige regjeringskamerater i SV og Senterpartiet, måtte han justere sin kurs. Trepartiregjeringen hadde nok gnist og entusiasme til at folk flest ga dem ny tillit.  Selv om miljø- og klima, fattigdom, rusomsorg og skole var saker flertallsregjeringen måtte tåle juling for i valgkampen, klarte Stoltenberg å balansere seg frem mot en ny fireårsperiode.

Det velgerne ikke så var begynnelsen på slutten.

Det er den vi har sett nå: Med et sterkt svekket SV og Sp ved sin side har Arbeiderpartiet og Stoltenberg mistet balansen og turer ut i farvann uten kart og kompass. Stoltenberg ligner mer og mer en full førstereisgutt uten mor og far ved sin side.

Biodiesel-saken er et resultat av styringskåt stormannsgalskap, en offentlig maktmisbruk og politisk arroganse ingen har sett i moderne tid. Det kan diskuteres ut fra flere faglige vinklinger hvor viktig avgiften på biodiesel faktisk er for miljøet. Det kan til og med hende at førstegenerasjons biodiesel har flere miljøskadelige asptekter enn gevinster. Det er ikke poenget.

Men å avgiftsbelegge en symbolsak som til og med får industrielle konsekvenser, får LO til å bråke og får Arbeiderparti-folk i hopetall til å se rødt i kilometerlange leserbrevspalter - det er politisk dumskap. Mens trofaste tillitsvalgte landet rundt har måttet se blygt i bakken i konfrontasjon med sine naboer, idrettsvenner og kolleger på arbeidsplassen, har Stoltenberg i sin egen verden på brua tatt et jerngrep på roret og styrt avgiften igjennom. Jens har effektivt tatt knekken på siste rest av tillit folk måtte ha hatt  til ham som en miljøets mann.

For skarve 180 millioner avgiftskroner kunne Stoltenberg kjøpt seg holdninger og optimisme i hele folket på miljøområdet som hadde gjort unge miljøromantikere misunnelig.

Så får vi heller konstatere at både Sp og SV lot regjeringsiveren enda en gang seire over fornuften og stemte logrende for noe de var i mot.

Stoltenberg-regjeringen går på grunn før 2010 er historie. Skipet er ikke lenger mulig å styre.

tirsdag 3. november 2009

Vær Varsom

Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)



Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND

Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005 og 2007 (gjeldende fra 01.01.2008).

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.


1. Pressens samfunnsrolle.
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
2. Integritet og ansvar.
2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.
2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger.

2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

4. Publiseringsregler

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!



(Kilde: Norsk Presseforbund)

Dagbladets fremtid

Dagbladet er i dyp nød. Det er trist å se en tradisjonsrik og viktig meningsbærer i det moderne norske demokrati fare så vill som avisen gjør nå.

Oppdatert: Familien og den siktede reagerer kraftig på identifiseringen, les her
Det er slutt på de enkelte "tabbene" - nå er det blitt en selvutviklet, desperat stil, som ene og alene har til hensikt å opprettholde salgstallene. I og for seg prisverdig, men det hjelper så lite når virkemidlene som tas i bruk er uetiske, skamløse og selvutslettende. Det nye er at avisen  også setter Vær Varsom-plakaten til side i sin desperate kamp for å overleve. Dagens forside er ynkelig, trist og uforståelig. Se nedenfor, Vær Varsom-plakatens pkt 4.7.
Hva kunne Dagbladet gjort i stedet?

Foruten det opplagte, opptre med verdighet, stolthet, respekt for sine lesere, ville jeg foreslått å erkjenne de faktiske forhold:

1. Dagbladet er riks nr to. Det har avisen vært i mange tiår og noe annt - i papirsammenheng - er neppe realistisk.

2. Redefinere målgruppen. Og deretter opptre i tekst og presentasjon på en slik måte at denne veldefinerte målgruppen føler at den blir tatt på alvor. Rendyrk denne målgruppens interesser for debatt, utvikling, kulturforståelse og samfunnssyn.

3. Skift sjefredaktør. Anne Aasheim har utvilsomt mange gode sider, men som ansvarlig for sjelen til en riksdekkende avis har hun definitivt ikke de egenskapene som skal til for å bringe avishuset sammen om en felles retning, en helhetlig publisering. Se for øvrig pkt 2.1 nedenfor.

4. Løft blikket fra papir til nett. Erkjenn at papiret ikke lenger er folks foretrukne plattform. I dag har Dagbladet bare fire ansatte som kun jobber med nett, i følge opplysninger gitt på Twitter av avisens frontsjef på nett.

5. Konsentrer de ansattes krefter om å få på plass en nettløsning som er i tråd med avisens gamle, gode slagord: Alltid foran. Ta betalt, gjør nettplattformen www.db.no til et "must-have", det er teknisk fullt mulig å etblere en mikrobetalingstjeneste kombinert med periodeabonnement. Selv får jeg fra tid til annen en mail fra ITunes Store der sluttsummen er fra 0 til 29 kroner, trukket fra min bankkonto allerede. En engangshandling, der jeg opprettet en konto med brukernavn og passord på et lite minutt var alt som trengtes for å "shoppe" musikk og iPhone-apps når som helst.

Dagbladet kan overleve som en viktig, segmentert papir-avis, dersom kreftene samles om nettet.

Det er kanskje for paradoksalt til at Dagbladet tør?


Vær Varsom-plakatens pkt som jeg mener Dagbladet bryter med:

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

mandag 2. november 2009

Twitter? Hva ER Twitter?

Jeg er flere ganger blitt spurt: - Hva er de Twitter-greiene egentlig?

Jeg har forsøkt å forklare, men endt opp med å konkludere med at, nei, "du må nesten prøve det selv for å forstå det helt ut".

Forfattere har evnen til å formidle. Gode forfattere har spesielle formidlingsevner. De beste forfatterne sier mye med få ord.

Erlend Loe er en slik forfatter. Denne tweeten fanget jeg opp for noen dager siden. Jeg synes det er flott sagt om Twitter - mitt Twitter.
Min lesesal!

Jeg har også sans for metaforen "middagsselskap", kanskje også "pub" - det siste mest på sene helgekvelder, da...

Hva synes du? Andre eksempler?

fredag 30. oktober 2009

Naturens siste ablegøyer





Høstens siste fase er natur i sakte, frossen og stiv ro.
Den samler sine siste krefter og søker ly for vinteren.

Likevel er fargeprakt og kraft naturens siste pek til de kalde luftmassene. I stedet for å brune og kapitulere, tilpasser den seg på naturens egne premisser. Å leve livet på livets premisser er noe naturen viser vei til.
Og der fargene må gi tapt, viser naturen sin kunst.
Den krøller seg. Den lager de herligste ablegøyer.
Til slutt overraskes jeg av en fargeprakt
som om våren er rett rundt hjørnet.
Min venn, naturen.






Søk i denne bloggen