Norsk Apatisk Virkelighet (NAV)

Jeg har noe uoppgjort med NAV. Men de tar ikke telefonen. De tar bare ikke telefonen.

Ikke svarer de på mail heller. Det vil si - jeg fikk en kort mail fra avdelingsleder Tore Bergsveen for 20 dager siden, 6. august.

Der het det, sitat: "Beklager at dette ikke er ordnet! Jeg tar tak i saken nå og skal få noen til å ordne igangsetting og etterbetaling".

Sitat slutt.

Dette var svar på den første mailen jeg sendte 5. juni og gjelder barnetillegg. Ca nøyaktig 2024 kroner i måneden. Som "forsvant" i løse luften 1. april. NAV skylder meg 10.120 kroner pr 25. august.

"Jeg tar tak i saken nå", skriver altså denne Bergsveen, som jeg dessverre ikke har hatt gleden av å møte. Selv om han oppga sitt direktenummer under signaturen sin har jeg ennå ikke fått anledning til å snakke med denne mannen som sier det alle ønsker å høre:  "Jeg tar tak i saken nå".

Jeg er en "ressursperson". Jeg vet det.  Heldigvis for meg. Men hva med folk som ikke er "ressurspersoner", som lever på kanten av stupet økonomisk, som knapt har penger til kneipp og kveldsmat til barna fordi noen i NAV har glemt å trykke på knappen - eller har trykt på feil knapp. Som ikke får kontakt på nær tre måneder.

Hva med dem, Tor Saglie?

Jeg kjenner en dyktig sosionom. Hun jobber på DPS. Her om dagen fortalte hun at de hadde sluttet å ringe NAV for pasientene sine. Gitt opp.  De tok pasientene med seg, en og en, og reiste de drøye to milene til NAV-kontoret i nabokommunen for å møte opp personlig.

Det viste seg at de i det minste traff et menneske fysisk som kunne ta i mot beskjeden.  Det håpet DPS kunne fungere.

En annen bekjent hadde sendt reiseregninger til NAV. Kvitteringer og attester, originaler.  Pussig nok - fortalte han - NAV hadde fått selve legeattesten.

Alt annet var borte, ingen kunne si hvor de originale kvitteringene var blitt av. Ikke brevet heller.

Men attesten hadde de, men det var selvsagt ikke nok. NAV måtte jo ha bilagene, må vite.

Dette skjønte min mann. Og resignerte.

SISTE NYTT

I ettermiddag ringte avdelingsleder Bergsveen og takk til han for det!

Han hadde jobbet med saken både i går og i dag og funnet ut at jeg måtte fylle ut et skjema for dette - på nytt. Dette var nytt. Også for han.

- Men burde jeg ikke ha blitt varslet om det?

- Jo, det er klart, svarte Bergsveen og la til at dette var nytt også for han.

Jeg bebreider ikke avdelingslederen. Han har tre sykmeldte medarbeidere, fikk jeg vite. Jeg fikk også vite hvilket skjema jeg måtte fylle ut. Dog på anmodning. Og etter litt press.

Det skal JEG ha.

Så - ut i skjemajungelen og lete etter skjema NAV 03-25.05. Null tre strek to fem punktum null fem.

Hvis jeg orker.