Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein skriver interessant om Apples kommende multimediaplate, iSlate. Men når det kommer til den journalistiske fremtiden, bommer hun.
Ikke uventet roper hun høyt varsku her om en utvikling der journalister med fakturaprogram og organisasjonsnummer i Brønnøysund på innerlommen shopper oppdrag, og slår ring rundt fellesskapet som journalistfaglig garantist for kvalitet på faget journalistikk:
"Uansett hvor smart og flink en enkelt reporter er, vil mange frittstående enkeltmannsforetak aldri kunne konkurrere med den dynamikken som oppstår i et mediehus", skriver Ulsten, og søker støtte for sitt syn hos Lee Bollinger, Pulitzerprisutdeleren som uttalte at "...Det er simpelthen ikke mulig for enkeltindivider å gjøre det institusjoner kan gjøre.» "
Det er enkelt å gi Ulstein både rett og samtidig si at hun tar grundig feil. Hvem har sagt at et enkeltmannsforetak skal bestå av EN journalist - og ikke fem eller åtte?
Og - i hvor mange år har så og si alle mediehus vært avhengige av frilansere for å gi leserne sine det ganske store ekstra for å lage et kvalitetsprodukt? Svar: Siden medietidenes morgen.
Hege Ulstein har rett i at t team, en redaksjonell organisert institusjon, spiller medlemmene bedre, i mange tilfeller, men ikke alle. Et redaksjonelt fellesskap er i de fleste tilfeller helt avhngige av gode enkeltspillere som coacher og driver andre til å gjøre en bedre faglig innsats. Men hva med de redaksjonne som ikke har disse ledestjernene? Og hva med tesen om at et kjede aldri blir sterkere enn det svakeste ledd?
Jeg tror utviklingen som skjer i Danmark, der 160 millioner kroner av årets pressestøtte går til enkeltmannsforetak, kommer til Norge, raskere enn både Ulstein og Norsk Journalistlag har ukentlige mareritt om. Ikke minst fordi aviseierne, aksjonærer og lederne, vil ha det slik. De vil ha det beste, uten å betale mer enn nødvendig. Sosiale kostnader vil de gjerne være foruten hvis det er mulig, og det er både mulig og nødvendig.
VeGBladet vil på sin multimedieplattform, enten det bli Apples iSlate eller en hybridnetbook fra MicroGoogle, bygge et aktualitets- underholdnings- og debattsamfunn, basert på leveranser fra spesialforetak med spisskompetanse innenfor et 30-40-talls områder. De beste fotografene, videojournalistene, økonomijournalistene, sportsjournalistene, de beste bloggerne, oponionsdannerne og så videre, kommer til å stå på vaktsjefenes lister over "kjøp-og-publiser"-leverandørene. Det kan være enkeltmannsforetak med EN ansatt, det kan være aksjeselskap med 20 eller 50. Uten at jeg vet det, tar jeg neppe mye feil når jeg antar at Schibsted for lengst er i gang med å utrede dette, VGs nettsted med VG-TV og Vektklubb, er første ansats mot det totale nettsted, som med ny teknologi fra Apple eller hvem som helst blir vår felles melkeerampe, landhandel eller kirkebakke.
Uten papir, men med 4G.
Selv har jeg selskapet TAH Media Tekstverkstedet på plass. Jeg har allerede avtaler med to av de største mediehusene i landet, men to avtaler er ikke nok for meg, i forretningsplanen er målet minst 10, også jeg vil ha trygghet i en usikker tid, jeg vil ha flere hester å spille på før jeg ser hvem av de som er verdt å satse alt på. Foreløpig kan jeg levere debattmoderasjon, overvåkning av sosiale medier, nyheter, kommentarer og kronikker, analyser, tester av forbrukerartikler, spesialkomptanse på fornuft og logikk, spill, tv og iPhone, språkvask, reklame og pr, kvalitetssikring av publiseringer og journalistiske vinklinger.
Blant annet!
Men på veien til 10 eller flere ønsker jeg flere spesialkompetente samarbeidspartnere. Så hvis du vil, Hege Ulstein, her er adressen til Brønnøysundregistret.
- Tom Arild Haugen
- Gjøvik, Norway
- Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.
2 kommentarer:
Er enig i mye av dette. Redaksjonsfellesskapet gir trygghet og muligheter til flere synsvinkler. Men etter å ha jobbet frilans i 15 år, har jeg måtte utvikle min selvstendige kreativitet. Jeg må finne stoffet, vinkle det og levere det fiks ferdig til redaksjonene. Jeg har selv måtte finne folkene, intervjuobjektene, ikke forholde meg til pressemeldinger der organisasjoner, etater, grupper har levert ferdig pakke med sak, vinkling intervjuobjekter.
Oddmund Harsvik
Redaktør Gatemagasinet Klar
Jeg reagerte også akkurat på dette punktet. Media skal jo være vaktbikkje og 4. statsmakt. Så ser vi at de bare blir mer og mer interessert i å tjene penger. De er blitt produksjonsbedrifter, der bunnlinje har all fokus. Dermed er samfunnsoppdraget til media snart uten eier, og jeg tror en del enkeltmannsforetak vil ta denne rollen med såkalt "borgerjournalistikk". De har mindre ressurser, men desto mer "guts". Jeg vet jo at noen driver med gravejournalistikk og tar sin rolle alvorlig fremdeles, men de blir dessverre færre og færre (i mine øyne).
Jeg tror Heges viktigste poeng er at pressestøtten må endres. Slik at den ikke er avhengig av papir, men av andre faktorer. Jeg er jo av de som mener at f.x. oljekrisa.no helt klart burde vært berrettiget pressestøtte. Ikke i millionklassen, men slik at han kunne oppdatert litt oftere.
Selv er jeg gira på å komme ut i mange kanaler med padling. I 2010 går jeg video nærmere etter i sømmene, og jeg håper å kunne henge med i denne nisjen. Det er helt klart at vi får flere og flere nisjemarkeder.
Med 4G kunne jeg hat live-padleturer hele året! :)
Legg inn en kommentar