- Er du en av de kvalitetsbevisste leserne som irriterer deg over skrive- og faktafeil på VG Nett, gir vi deg nå muligheten til å bruke frustrasjonen konstruktivt, skriver VG.
Prisverdig, typisk VG, var min første tanke. Jeg har selv jobbet i VG, og på begynnelsen av 90-tallet var det stor stas. Sitt noe frynsete tabloid-rykte til tross - vi som leverte våre artikler visste at kvalitet - også språkkvalitet - var høyt aktet. Dersom vi snublet i siste innspurt mot deadline visste vi at sisteleddet alltid var til å stole på: Korrekturleserne.
.jpg)
VG har lenge vært seg denne kvaliteten bevisst, særlig med tanke på papirutgaven. Det har vært annerledes med Dagbladet. De siste 10 årene har vært en katastrofe. En venn av meg sluttet å kjøpe Dagbladet for seks år siden.
- Dagbladet tar meg ikke på alvor. Jeg gidder ikke mer, sa hun. Antall skrivefeil hadde gått fra typen "hendelige uhell" til å bli så alvorlig mange at hun følte seg dårlig behandlet.
- Du må aldri undervurdere leserne, formante en av mine gamle mentorer i sin tid.
Den tanken slår meg igjen når VG fortsetter:
- Vi kan dessverre ikke betale noe for jobben som skal gjøres, men lover å lage en “VG-lista Korrekturlesere” der de beste dugnadsleserne blir gjort stas på.
Right! Så Norges største avis, både på nett og papir, devalueres til et dugnadsprosjekt?
Og språket?" Nei, språket, hva med det? Et nødvendig onde, noe vi tar på parket når det blir for mye klaging?"
Er VG klar over hvilket signal de sender ut her? "Kvaliteten, etterretteligheten, på det vi driver med kan måles i hva våre 100 ivrigste lesere godtar av slurv og unøyaktigheter". Det er signalet.
Etter at jeg la ut linken på Twitter fulgte det en ganske interessant debatt. Noen syntes det var helt greit siden nyheter på nett likevel er gratis. Burde vi ikke gi noe tilbake som takk?
Hallo! Hvem har bestemt at nettnyheter skal være gratis? Jo, mediene selv. Da nettpublisering ble mulig for rundt 15 år siden (Dagbladet først ute av de store), ble det begått noen enkle, men akk så fatale feil: I rushet etter å teste ut nyvinningen "glemte" noen å ta inngangsbilletter. Alle sto på scenen og sang - samtidig. Dørene var vidåpne 24/7.
I dag blør mediehusene.
Et produkt, et merkenavn, opparbeider seg verdi som følge av kundens vurderinger av det. VG Nett gjør klokt i å sørge for at feil og slurv minimaliseres på nettsidene sine. Men når de verdsetter denne jobben til null kroner, sier de samtidig at "den er egentlig uviktig, den er ikke verdt noe".
Oppfølgeren kan like godt være: "Hei, lesere, skjer det noe der ute? Send oss tekst og bilder. Vi kan dessverre ikke betale noe for det, men du kan få navnet ditt på trykk!"
Hørte jeg noen nevne Norsk Journalistlag?
Mange mennesker har språk og språkrøkt som sitt yrke, enten det er forfattere, frilansere, kommunikasjonsrådgivere eller - korrekturlesere. Vi har mange kunder som setter pris på vår spisskompetanse, vårt fag, enten det er lesere eller utgivere. For meg handler dette om yrkesstolthet og respekten for språk som håndtverk.
Dagen blir snart helt den samme uten.
Eller..?
14 kommentarer:
"Og språket?" Nei, språket, hva med det? Et nødvendig onde, noe vi tar på parket når det blir for mye klaging?""
mangler en S i sparket :P
Helt enig med deg!
Takk for kommentaren. Jeg gleder meg til den dagen jeg leverer 100%, ikke bare 99,5%.
Inntil den dagen kommer håper jeg alle mine bloggfølgere kan lese korrektur for meg.
10 kroner feilen! :D
Oi du er faktisk mer seriøs en VG ja.. Imponerende :)
Jeg har også innvendinger mot dette, men synes jeg må trekke frem glansfortellingen:
Facebook ble oversatt til norsk omtrent på denne måten – man kunne gå inn og oversette, og stemme på andres oversettelser. Selv om jeg i det daglige får betalt for oversettelse og korrekturlesing, har jeg faktisk tilbragt noen timer i oversettelsesrommet på Facebook. "Å være med" skaper en egen tilknytning.
Kristin: Takk for kommentar. Jo, godt pong. Men i VGs tilfelle er den godt utbygde OG godt BETALTE tipsordningen det som skaper tilknytning.
Det får holde...
Jeg er littegrann uenig med deg. Nettaviser er IKKE gratis. Langt derifra!
http://einjen.wordpress.com/2010/03/23/ingen-gratis-lunsj/
einjen: Takk for innspill. Men argumentene dine går litt utenfor. Det blir som om f eks en tippeligaklubb, ta Vålerenga, skulle la være å ta betalt av tilskuerne for å komme inn på hjemmekampene deres, bare fordi de tjener masse penger på stadionreklame, draktreklame og tv-rettigheter?
På banen er spillet, prestasjonene, varen. På nettet er nyhetene, reportasjene, varen.
Neineinei :)
På nettet er leserne varen. Annonsørene er kundene. De er annonsørene som genererer penger i kassa.
"Se... så mange lesere har jeg. Hvor mange annonsekroner kan jeg få for de!?"
einjen: Neineinei til deg også :) Jo, du har rett. Uten lesere, ingen annonsør. Uten intressant stoff, ingen lesere.
Men hva er galt i å ta betalt for både journalistikk og annonser?
Så vidt jeg erindrer har aviseiere gjort det i opptil, tja... - 160 år?
@einjen jeg antar at leserene har vært varen når det gjelder papiraviser også.
Uten publikum tjener du ikke penger på annonser. Om vg.no begynner å ta betalt for tilgang til avisen, hva er det mest sannsynlige scenarioet? At folk begynner å betale for tilgangen, eller hopper til dagbladet.no (eller andre gratis nettaviser)?
Jeg vil tro at de fleste velger siste alternativ. Og de fleste eksperimenter har vel vist det samme. Folk flest finner liten verdi i å betale ekstra så lenge de får dekket grunnbehovet via gratis alternativer.
Det finnes sikkert en god løsning for hvordan dette skal løses, men jeg tror ikke noen har funnet den ennå. Og døden innenfor media vil fortsette.
Selv NRK med "sikre" inntekter mener de må være spekulative i programmer som Brennpunkt og FBI for å lokke til seg tvpublikum.
I forhold til det Kristin nevnte: Facebook lot seg inspirere av den måten alle prosjekter med åpen kildekode (Fri programvare) oversettes, nemlig kollaborativt og med løpende kvalitetskontroll fra dine likemenn. Det gir dugnadsånd og eierskapsfølelse, og i tilfellet Facebook fikk det en ekstra sosial dimensjon bare ved å være på Facebook. Ved å gi brukerne disse gode opplevelsene mottar de i effekt både gratis arbeid, kvalitetssikring og større lojalitet fra brukerne.
Men denne idéen til VG Nett baserer seg på at man skal melde fra om feil så raskt som mulig, både på grunn av nett-artiklenes flyktige natur, og fordi man opprettholder en rankingliste over de "flinkeste" leserne. Når man legger til at det kun er en eksklusiv gruppe som får bidra (Selv om dette selvsagt er lurt fra VG-journalistenes perspektiv siden de må svare på alle henvendelser), så får man ikke en inkluderende opplevelse som gir eierskap. Faktisk er jeg redd for at det blir mer av en destruktiv konkurransesituasjon for de som engasjerer seg i dette. Uansett er dette reelt sett ubetalt frilansing som korrekturleser for VG, uten noen av de gode sidene ved kollaborativt arbeid.
Beklager sent svar.Jeg har forståelse for ryggmargsrefleksen din, men mener du bommer i konklusjonen din.
VG sender ikke ut et signal om at de nedvurderer rettskriving ned dette. Tvert imot, de sender ut et signal om at de vil gjøre det lettere å komme med tilbakemelding når de har skrivefeil.
Dedikerte korrekturavdelinger går ikke lengre. Slike systemer som bruker crowdsourcing er utelukkende en god ting, og de kan videreutvikles i en konstruktiv retning. Det er f.eks. lett å legge på statistikk som viset hvilke journalister som slurver mest med språket. Legger man det ut som live statistikk, skaper man også et insentiv som virker skjerpende.
At det er VG, den største og mest vellykkede norske nettavisen, som prøver dette bør ikke brukes mot de.
Mvh
Anders Brenna
Anders: Takk for innspillet. Interessant det du nevner om "ryggmarsrefleks". Det er i alle fall blitt min gode venn, konstruert på bakgrunn av over 30 år i redaksjonsmiljøer.
Twitter (og blogg) er en glimrende arena å få testet den ut på. I løpet av kvelden i går deltok jeg i debatt rundt temaet med mange, folk som produktutvikler i Schibsted, Pål Bråtelund (@palbratelund), VG Netts sjef Renè Svendsen (@renesvendsen), kommunikatørene Anders Cappelen (@@anderscappelen), Geir Stene (@gstene), Even Sandvold Roland (@evensr), Christian Maske (@chrisitianmaske), spaltist og artist Dagfinn Nordbø (dagfinnordbo)- og mange flere. Poenget er at temaet virkelig skapte temperatur og bare det viser jo at det neppe er så åpenbart positivt og greit, som du mener, Anders, at Norges største avis "ansetter" 100 personer, godt kvlifiserte og nøye utplukket, til å vaske VG-språket gratis.
Jeg er sterk tilhenger av toveiskommunikasjon mellom utgiver-lesere og har brukt dette over gjennomsnittet ofte, både som redaktør og journalist gjennom mange år. I Ullern Avis/Akersposten laget jeg en egen reiseklubb, fikk laget medlemskort, var reiseleder, holdt stormøter, avisen arrangerte debattmøter om lokale stridsspørsmål - for å nevne noe.
Men det VG gjør nå er noe helt annet.
Altså: 100 av de best kvalifiserte leserne (av en halv million? 1 million?) skal via egen applikasjon sende kjapp tilbakemlding til VG på språkfeil (og fakta). De blir plukket ut etter søknad. De skal ikke få fem øre.
Kan man på denne bakgrunn virkelig kalle det crowdsourcing?
La oss si at så mange som 10 av disse til enhver tid surfer VG Nett. Fem av dem responderer på en nypublisert artikkel. Hva står vi igjen med da? Jo, et "profft team" korrekturlesere. Som jobber gratis. 24/7.
Er det dette du kaller crowdsourcing, Anders?
Jeg kaller det et snedig, nesten sleipt, tiltak for å skaffe seg gratis arbeidskraft.
Svir det ikke litt i magen din også, så vidt jeg vet lever vel også du av å ta betalt for kompetanse, talent og arbeidstid..?
Ja, jeg mener at det å la en gruppe lesere drive korrektur er crowdsourcing.
Snedig, sleipt eller ikke. Dette er et godt initiativ. At det trenger justeringer og forbedringer er ikke eet argument for å lav ære å prøve dette.
Mvh
Anders Brenna
Legg inn en kommentar