Journalistikk og søppel

Den famøse forsiden til papir-Dagbladet torsdag (på bloggposten her) og den såkalte "beklagelsen" på fagbladet Journalisten.no samme dag sier mye om hva som er galt med landets nest største tabloidavis. Men det spørs om ikke "Trikketuren fra helvete" på db.no forleden sier enda mer.

Det er tidlig søndag formiddag og jeg starter forventningsfullt min nyhetsrunde på nettet. Dagbladet er andrevalget, etter VG.

En sak, som er oppdatert samme morgen litt før 09.00, fanger interesse.

Et par minutter senere stirrer jeg apatisk ut i luften, jeg leser en gang til, men tror det ikke er sant. En stolt, stor norsk avis slenger dritt i fleisen på meg. Tusenvis av mennesker leser det samme som meg. Det er så dårlig. Det er så elendig, og siden det er Dagbladet som gir meg det må jeg jo kalle det journalistikk? Men det nekter jeg. Det er søppel, servert på et av landets mest besøkte nettsteder for en målgruppe som er i stand til å lese.

Jeg skal forklare hvorfor det er søppel.

"Trikketuren fra helvete".

Jeg oppdaterer siden på nytt. Det kan ikke være sant. Men jo. "Trikketuren fra helvete" er der fortsatt. Tankene går tilbake til min "ungdom" som journalist og frilanser. Jeg var 19 da jeg hadde min første artikkel på trykk i VG. Det var ikke lett. Etter måneder med avslag, slapp jeg gjennom "nåløyet". Jeg var godkjent. Opptaksprøven var bestått. Jeg fikk Oppland og Hedemark som nedslagsfelt "alene". Skjedde det noe i disse to fylkene som VGs egne folk enten ikke rakk eller kunne dekke, ringte de meg.

Hvert eneste oppdrag ute i felten var som en eksamen. Jeg visste hvilke ledd min artikkel skulle passere før pressa startet. Som frilanser måtte jeg levere på øverste nivå. Det var minst fem "ledd" der hvert ord og hver formulering ble gransket. Hver vinkling sjekket, hver detalj underlagt sannsynlighetsberegning og hver kilde ble vurdert, i tillegg til mine egne kvalitetssikringsrutiner og krav til etterrettelighet.

VG fikk mye kjeft men ble likevel større og større. Folk leste VG. Folk stolte på VG. "Det sto i VG!" var et kvalitetsstempel, enhver diskusjon ble avsluttet hvis du sa "det sto i VG!". Mange forsøkte å snakke negativt om VG, men ingen lyktes. Det var umulig "å ta" VG. Kvalitetsmuren holdt stand mot alt og alle.

Derfor var jeg veldig stolt over å jobbe for VG. Å se min egen byline i landets største avis var stort, fordi jeg var stolt over å levere artikler og bilder inn i et produkt med en ledelse som til de grader skjønte at kvalitet kombinert med design var nøkkelen til lesernes hjerter.

Jeg minner om at dette var rundt 1980. 29 år er gått. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å utføre kvalitetssikrking raskere og mer nøyaktig. Det er liksom ganske retro å snakke om ordlister i Word i 2009. For 29 år siden leverte jeg manus til VG på papir, gjerne sendt over fax.

Så hva vippet meg av pinnen denne lørdagsformiddagen høsten 2009? Jeg har kopiert og limt inn teksten. Navnet på journalisten har jeg fjernet, jeg klandrer ikke han. Jeg kunne lenket til Dagbladet, men gjør det foreløpig ikke. Mine kommentarer er i kursiv.

Trikketuren fra helvete

Tittelen bærer bud, det skal være sikkert.

Blodig affære for kjærestepar som ble tatt av kontrollører på trikken. (Byline fjernet) Foto: (fjernet)
Oj. Spenningen stiger.

(Dagbladet): Klokka 23.45 fredag kveld ble det foretatt en kontroll på en sporveien i Oslo.

Det heter ikke "på en sporveien".

- Det ble en blodig affære, sier operasjonsleder Vidar Hjulstad til Dagbladet.

Legg merke til bruken av "det". Hva viser "det" til? Jo, journalistens egen formulering "Trikketur fra helvete". OG - hvor er Vidar Hjulstads operasjonsleder? Hvilket blodbad snakkes det om? Gir resten av artikkelen svar?

Han forteller at det var en svensk 25 år gammel mann uten billett, slo til kontrolløren med sprikende fingre.

Ordet "som" mangler. Hvordan slår man til noen med sprikende fingre? Høyst sannsynlig har 25-åringen forsøkt å stikke en kontrollør i ansiktet med fingrene, kanskje? Jeg forventer vel at historien fortsetter med hvordan politi og Ruter ser på at en kontrollør er blitt fysisk angrepet. Dagbladets journalist fortsetter:

Ifølge Hjulstad skal mannen ha prøvd å treffe kontrolløren i øynene.

Ok... Hvordan denne Hjulstad eventuelt er kommet frem til dette, fortelles ikke. Vitner? Kontrollørene? Avhør?

25-åringen ble kjørt i arresten for vold mot offentlig tjenesteperson. Det er opprettet sak.

Ok igjen. Så kommer en mellomtittel og saken fortsetter:

Tatt i kontroll
Dagbladet har pratet med mannens 19 år gamle kjæreste, som var på trikken sammen med han.

Spennende fortsettelse, noe søkt, men dog!

- Vi satt på trikken på vei til byen da jeg ble stoppet i billettkontroll, sier 19-åringen, og forteller videre at hun ikke hadde billett, mens 25-åringen hadde månedskort.

Stoppet? Litt klønete, men...

Etter litt fram og tilbake sa mannen at han skulle betale for henne.

Hm. Faller litt av her. "Mannen" er kanskje kjæresten med de sprikende fingrene?

- Jeg sa da at jeg kunne betale for meg selv. Da rettet han seg mot meg og sa «ikke betal til disse fascistjævlene». Det var jo selvfølgelig dumt sagt, men før vi visste ordet av det sto to menn bak han og tok politigrep for han, sier 19-åringen til Dagbladet.

Det var da voldsomt til umotivert aggresjon fra 25-åringens side? Hva gjør denne "samtalen" i artikkelen? Kjærester retter seg ikke mot. Politigrep? Hvem, hva - er det 19-åringen som er sannhetsvitne her? Politigrep? Hva er det?

- Aggressive
Hun forteller at da 25-åringen snudde seg for å se hvem som tok grep på han datt han ned trappa i midtgangen og smalt hodet i døra.

Her begynner det å smelle for meg også. Noen "tok grep på han" og da han snudde seg for å se hvem det var, "datt han...". Ordbruk, kommaregler og vanlig skolenorsk går rett på båten.

- Fem stykker holdt han deretter ned i bakken, og kneet han i ryggen. Jeg så han ligge der panisk med fem kontrollører rundt seg.

Det er trolig mennesker som omtales som "stykker" men her er jeg usikker. Og siden scenen utspiller seg i midtgangen er det neppe trolig at han blir holdt i bakken. Og så: "kneet han i ryggen". Hva pokker er dette for noe? Å kne - knee - har kneet - knedde?
Og så ligger han der "panisk" med fem kontrollører rundt seg. Rundt seg nå, ikke over seg. Er han skadet? Hva gjør kontrollørene?

- De var veldig aggressive, hevder hun.

Ahh, de var veldig aggressive, kontrollørene altså. Ikke noe om den 25-årige angriperen her, heller ikke noe om hva kontrollørenes aggresjon kunne være?

- En trivelig kveld ble til et helvete. Hun forteller at hun fikk beskjed om å holde seg unna da hun ba om å få snakke med sin 25 år gamle kjæreste.

"Hun" sier noe om en "trivelig kveld" uten at jeg helt kan skjønne hva det har med saken å gjøre. Journalisten bryter imidlertid brått av og går over i indirekte modus igjen. Snålt. Og at journalisten refererer til at hun ble bedt om å holde seg unna... Javel! Hva så?

- Jeg ville be han om å roe seg litt ned. I tillegg trengte jeg nøklene mine og telefonen som han tok vare på.

Javel!

19-åringen forteller at de hadde drukket et par øl før de tok trikken, og at de skulle fortsette festlighetene på byen.

Javel igjen! Hva har dette med saken å gjøre?

- Det var ingen grunn til å bli så uforskammet. En trivelig kveld ble til et helvete, sier hun.
Ehh. Javel, nei? Hvem snakker "hun" om her? Kjæresten? Kontrollørene? Operasjonslederen? Mikke Mus? Hvem ble uforskammet? På hvilken måte?

Dagbladet.no har ikke lykkes med å kontakte selskapet bak lokaltransport i Oslo, Ruter As.

Legg merke til at Dagbladet "ikke har lykkes med å kontakte selskapet.." Jeg ser for meg den ravende fulle journalisten gjøre gjentatte forsøk på å løfte telefonrøret, bomme på nummertastene for deretter å flate helt ut mens desksjefen, vaktsjefen og frontsjefen trykker "publiser-knappen".

Eller kanskje db.no utstyrer sine frilansere med egen "publiser-knapp"?


På twitter nå: innenriks vold 2400 Mer på Db.no: innenriks vold 2400
Tips en venn om denne saken Tilbake til forsiden

Game over, Dgbladet. Game over.