Kvinner i rus

KrF skal om ikke lenge sette fokus på kvinner og alkohol i et eget arrangement. Svært prisverdig. Kvinner drikker i følge en forskningsrapport fra Sirus snart like mye som menn. Kvinner som drikker for mye tør ikke be om hjelp.

DERMED vil samfunnet ganske snart gå på en skrell de færreste ser farene ved. Kvinner har en langt større terskel å gå over enn menn når det gjelder å søke hjelp for sitt alkoholproblem.

JEG tør påstå at når rapporten viser at halvparten av norske kvinner mellom 20 og 30 år har drukket seg "fra sans og samling minst 50 ganger", har den samme halvparten et alvorlig avhengigshetsproblem, eller i det minste er på vei dit. Mange av disse har allerede nådd sin personlige bunn, andre utvikler stadig en høyere toleranse, og som følge av det, blir krasjlandingen som vil komme et spørsmål om liv eller død.

VED VALDRESKLINIKKEN, som er den klinikken i landet som offisielt har den høyeste prosenten når det gjelder vellykket behandling (fortsatt totalavholdende fem år etter behandling) er antall kvinnelige pasienter svært få. Klinikken behandler pasienter som er søkt inn av de store helseforetakene. Det er altså spesialisthelsetjenesten som søker folk inn til Valdresklinikken. De siste tre årene har andelen kvinner ved klinikken vært under 25 prosent og det er lite som tyder på at tallet er økende.

SOSIONOMER, psykologer og andre fagfolk er neppe godt nok skikket til å hjelpe kvinner som søker hjelp. Ganske enkelt fordi de ikke er klar over at kvinner som drikker for mye trenger større oppmerksomhet for å bli tatt hånd om. Kvinners egen motstand er gjerne dobbelt så stor som menns. Samfunnets syn på kvinner som ganske enkelt har utviklet avhengighet av alkohol er fortsatt svært preget av myter; kvinner skal ha kontroll, de skal ha sin omsorgsrolle, de skal rett og slett klare å styre seg. Avhengighet trosser dessverre både gamle "sannheter" og kjønn.

FOLK BLIR AVHENGIGE av alkohol fordi de drikker for mye. Men individuelt er det store forskjeller. Alle spør seg om hvorfor Jeppe drikker. Svaret er ganske enkelt fordi han har utviklet avhengighet av alkohol, ofte både fysisk og psykisk.
Det eneste som er sikkert er at det alltid er en bakenforliggende grunn, men den er forskjellig fra person til person.

Ofte er det dysfunksjonelle familieforhold som er årsaken.

Ikke sjelden går avhengighet i arv; generasjoner overtar familiens dysfunksjonalitet som resulterer i flukt inn i rus. Det utvikles et behov for å endre sin sinnsstemning. Det holder ikke lenger med hjernens egen produksjon av lykkemiddelet dopamin, ganske enkelt fordi hjernen avvennes fra å produsere det kjemiske stoffet vi alle trenger for å leve harmonisk.

DESSVERRE "behandles" mennesker, særlig kvinner, for sin vanskelige situasjon med beroligende midler. Dermed utvikles enda en avhengighet, og preparater som Valium, Stesolid og Vival i kombinasjon med såkalt "vanlig" alkoholkonsum, er livsfarlig. Det er starten på slutten, et spørsmål om et raskt personlig forfall eller redning. Dessverre får bare en liten prosent av de som trenger det behandling for sin avhengighet.

DEN VIKTIGSTE enkeltfaktoren for en vei ut av avhengighet ligger på individnivå. Innrømmelse av problemet er svært vanskelig, men helt nødvendig. I tillegg må den avhengige akseptere sitt problem; Ja, sånn er det, rett og slett. Uten en slik aksept, som må komme forholdsvis tidlig i behandlingsfasen, nytter det ikke.

Kvinner har i mange år kjempet for likestilling og frigjøring. Nå er tiden inne for å kjempe for kvinners rett til å beholde eller få tilbake et liv uten avhengighet. Det er også menns ansvar. Vi må tørre å bistå kvinner slik at de lettere tør innse at de trenger hjelp.

.