På gjengrodde stier, rett ut fra terrassedøren min. Uten at søppel flyter her.Det er flott at enkeltmennesker som Steinar J. Olsen engasjerer seg for naturen. Det er ingen "kioskveltare" han presenterer i videobloggen, men et ørlite øyeblikksbilde på utrolig uforstand begått av mennesker som det finnes mange av, mennesker som ikke evner å se helhetlig på sin eksistens.
ETTER AT JEG selv innså at jeg er en bitte liten bit av en stor helhet har jeg fått et mye bedre liv. Jeg ser storheten i min egen og andres eksistens, jeg er ydmyk over å være en del av et hele; over at mine tanker, ord og handlinger til enhver tid påvirker mine omgivelser, enten det er planter, dyr, natur eller mennesker.
SLIK har jeg sett min egen verdi og slik har jeg sett at alt har en verdi. Bare nyheten om at Storbritannia de siste to årene har opplevd en nedgang i bie-bestanden på 15 prosent er en nyhet som i dag gjør noe med meg. Tidligere kunne jeg ikke skjønne hva en slik nyhet kunne ha for interesse. Men dersom biene ble utryddet ville faktisk ikke menneskene på jorden overleve mer enn to døgn.
DETTE er vitenskapelig bevist. Fra før visste jeg at vi ikke ville overleve uten alle innsektene. Men at EN gruppe blant de mange milliarder innsekter som hver eneste dag sørger for jord, oksygen, næring og medisiner til oss mennesker er så viktig, viser bare hvor utrolig sårbare vi mennesker er for at helheten bevares for all fremtid.
Å HIVE SØPPEL i naturen, slik vi alle ser rundt oss, er som å hive blår i øynene på seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar