Farvel, Think. Trist å miste deg.

I dag ble det kjent at el-bilproduksjonen i Norge høyst sannsynlig flyttes til Finland. En milepæl i moderne miljøtiltak i Norge kan være over før det har fått fotfeste.

Miljøtiltak? Think? Noen vil kanskje stusse over min innledende konklusjon. Er produksjon av el-biler i Norge et miljøtiltak?  Jeg vil påstå at det er - eller snarere burde vært - et miljøtiltak.

Her hadde regjeringen en unik mulighet til å vise at de miljøvennlige kreftene i regjeringen mente alvor. Særlig stusselig må det være for SV og partiets tilhengere at ord ikke blir til handling her heller. Hvis det hadde vært politisk vilje til det, kunne Jens, Kristin og Liv Signe gått inn med statlige miljøpenger og produsert Think i bøtter og spann.  Det kunne blitt den nye folkebilen i storbyene. Think kunne blitt Norges svar på indiske Nano, en billig miljøbil som paradoksalt nok blir en miljøtrussel.

Statssekretær Rikke Lind (Ap) erkjenner her at støtteordningene for miljøteknologi ikke er gode nok. Jeg synes å ha hørt det før. Den regjeringen som  statssekretæren arbeider for bevilget tidligere i år 75 millioner til miljøforskning men hvor mye av dette gikk til å forske og utvikle bedre batteriteknologi? Steinar J. Olsens videoblogg forteller noe om behovet.

Ved  å redusere beregningsgrunnlaget for skattepliktig privat bruk av el-biler til 50 prosent av ordinær fordelsverdi håpet regjeringen i fjor at flere firmaer ville velge el-biler som firmabil. Et tiltak som dette kalles gratistiltak. Det vil si - det koster ikke finansministeren fem øre å redusere beskatning på noe som nesten ikke finnes.

Miljøverndepartementets budsjett for 2009 er på litt over fire milliarder kroner, en økning på 810 millioner fra året før. Det er med andre ord mange miljøkroner i omløp. Men hvor blir det av praktiske løsninger som er synlige og åpenbart virkningsfulle?

Think kunne blitt et norsk varemerke for miljø. En offentlig satsing på elbil ville økt folks bevissthet for miljøkampen og fått ringvirkninger til flere miljøområder.

Jeg vil ha tiltak som monner. Og som vises ute i hverdagen til folk.