Bildet mitt
Gjøvik, Norway
Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.

torsdag 26. november 2009

Skipet er ikke lenger styringsdyktig

I dagens VG går Arbeiderpartiet tilbake rekordmye. Minus 7 prosent er historisk. Men ikke overraskende.

Vanligvis vil det være uklokt å legge vekt på en enkeltmåling. Men denne gang er det god grunn til å se nærmere på hva som skjer med landets største parti.

Hele regjeringsprosjektet fra 2005-2009 vil gå inn i historien som et godt prosjekt, men neppe 2009-2013. Det vil si - Jens kommer aldri i verden i mål:

Det er ikke gitt at kaptein Stoltenberg vet hvorfor, men skuta vandrer fra side til side, selv om farvannet er relativt smult. "Alle" ser det, unntatt Jens Stoltenberg.  Det han ikke har gjort regning med er at balasttankene på hver side er blitt marginalisert som følge av et dårlig valgresultat og gjentatte spark i sidene på såvel SV- som Sp-tanken.  Dette har gjort paradoksale ting med Stoltenbergs styringsfart. Regjeringsskipet er fortsatt like stort som før høstens valg, men balasttankene er ikke til å kjenne igjen. De er blitt for små og er sterkt skadet i hele strukturen.
Det har skjedd noe med skipet, og selv om kapteinen er den samme har han fått helt nye forutsetninger og det er han ikke klar over.


Det gjør ikke situasjonen for skipet bedre  at også lasten har forskjøvet seg. Stoltenbergs eget gods, LO og en stor del av partiets medlemmer har snakket kapteinen midt i mot så sterkt at det likner mytteri.

Og det er da passasjerene har fått nok og vil av.

Dette ber langt på vei forklaringen på dagens meningsmåling i VG. Men det er mer i vente.

Så lenge Stoltenberg hadde relativt selvsikre og fokuserte, ivrige regjeringskamerater i SV og Senterpartiet, måtte han justere sin kurs. Trepartiregjeringen hadde nok gnist og entusiasme til at folk flest ga dem ny tillit.  Selv om miljø- og klima, fattigdom, rusomsorg og skole var saker flertallsregjeringen måtte tåle juling for i valgkampen, klarte Stoltenberg å balansere seg frem mot en ny fireårsperiode.

Det velgerne ikke så var begynnelsen på slutten.

Det er den vi har sett nå: Med et sterkt svekket SV og Sp ved sin side har Arbeiderpartiet og Stoltenberg mistet balansen og turer ut i farvann uten kart og kompass. Stoltenberg ligner mer og mer en full førstereisgutt uten mor og far ved sin side.

Biodiesel-saken er et resultat av styringskåt stormannsgalskap, en offentlig maktmisbruk og politisk arroganse ingen har sett i moderne tid. Det kan diskuteres ut fra flere faglige vinklinger hvor viktig avgiften på biodiesel faktisk er for miljøet. Det kan til og med hende at førstegenerasjons biodiesel har flere miljøskadelige asptekter enn gevinster. Det er ikke poenget.

Men å avgiftsbelegge en symbolsak som til og med får industrielle konsekvenser, får LO til å bråke og får Arbeiderparti-folk i hopetall til å se rødt i kilometerlange leserbrevspalter - det er politisk dumskap. Mens trofaste tillitsvalgte landet rundt har måttet se blygt i bakken i konfrontasjon med sine naboer, idrettsvenner og kolleger på arbeidsplassen, har Stoltenberg i sin egen verden på brua tatt et jerngrep på roret og styrt avgiften igjennom. Jens har effektivt tatt knekken på siste rest av tillit folk måtte ha hatt  til ham som en miljøets mann.

For skarve 180 millioner avgiftskroner kunne Stoltenberg kjøpt seg holdninger og optimisme i hele folket på miljøområdet som hadde gjort unge miljøromantikere misunnelig.

Så får vi heller konstatere at både Sp og SV lot regjeringsiveren enda en gang seire over fornuften og stemte logrende for noe de var i mot.

Stoltenberg-regjeringen går på grunn før 2010 er historie. Skipet er ikke lenger mulig å styre.

tirsdag 3. november 2009

Vær Varsom

Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)



Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND

Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005 og 2007 (gjeldende fra 01.01.2008).

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.


1. Pressens samfunnsrolle.
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
2. Integritet og ansvar.
2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.
2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger.

2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

4. Publiseringsregler

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!



(Kilde: Norsk Presseforbund)

Dagbladets fremtid

Dagbladet er i dyp nød. Det er trist å se en tradisjonsrik og viktig meningsbærer i det moderne norske demokrati fare så vill som avisen gjør nå.

Oppdatert: Familien og den siktede reagerer kraftig på identifiseringen, les her
Det er slutt på de enkelte "tabbene" - nå er det blitt en selvutviklet, desperat stil, som ene og alene har til hensikt å opprettholde salgstallene. I og for seg prisverdig, men det hjelper så lite når virkemidlene som tas i bruk er uetiske, skamløse og selvutslettende. Det nye er at avisen  også setter Vær Varsom-plakaten til side i sin desperate kamp for å overleve. Dagens forside er ynkelig, trist og uforståelig. Se nedenfor, Vær Varsom-plakatens pkt 4.7.
Hva kunne Dagbladet gjort i stedet?

Foruten det opplagte, opptre med verdighet, stolthet, respekt for sine lesere, ville jeg foreslått å erkjenne de faktiske forhold:

1. Dagbladet er riks nr to. Det har avisen vært i mange tiår og noe annt - i papirsammenheng - er neppe realistisk.

2. Redefinere målgruppen. Og deretter opptre i tekst og presentasjon på en slik måte at denne veldefinerte målgruppen føler at den blir tatt på alvor. Rendyrk denne målgruppens interesser for debatt, utvikling, kulturforståelse og samfunnssyn.

3. Skift sjefredaktør. Anne Aasheim har utvilsomt mange gode sider, men som ansvarlig for sjelen til en riksdekkende avis har hun definitivt ikke de egenskapene som skal til for å bringe avishuset sammen om en felles retning, en helhetlig publisering. Se for øvrig pkt 2.1 nedenfor.

4. Løft blikket fra papir til nett. Erkjenn at papiret ikke lenger er folks foretrukne plattform. I dag har Dagbladet bare fire ansatte som kun jobber med nett, i følge opplysninger gitt på Twitter av avisens frontsjef på nett.

5. Konsentrer de ansattes krefter om å få på plass en nettløsning som er i tråd med avisens gamle, gode slagord: Alltid foran. Ta betalt, gjør nettplattformen www.db.no til et "must-have", det er teknisk fullt mulig å etblere en mikrobetalingstjeneste kombinert med periodeabonnement. Selv får jeg fra tid til annen en mail fra ITunes Store der sluttsummen er fra 0 til 29 kroner, trukket fra min bankkonto allerede. En engangshandling, der jeg opprettet en konto med brukernavn og passord på et lite minutt var alt som trengtes for å "shoppe" musikk og iPhone-apps når som helst.

Dagbladet kan overleve som en viktig, segmentert papir-avis, dersom kreftene samles om nettet.

Det er kanskje for paradoksalt til at Dagbladet tør?


Vær Varsom-plakatens pkt som jeg mener Dagbladet bryter med:

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

mandag 2. november 2009

Twitter? Hva ER Twitter?

Jeg er flere ganger blitt spurt: - Hva er de Twitter-greiene egentlig?

Jeg har forsøkt å forklare, men endt opp med å konkludere med at, nei, "du må nesten prøve det selv for å forstå det helt ut".

Forfattere har evnen til å formidle. Gode forfattere har spesielle formidlingsevner. De beste forfatterne sier mye med få ord.

Erlend Loe er en slik forfatter. Denne tweeten fanget jeg opp for noen dager siden. Jeg synes det er flott sagt om Twitter - mitt Twitter.
Min lesesal!

Jeg har også sans for metaforen "middagsselskap", kanskje også "pub" - det siste mest på sene helgekvelder, da...

Hva synes du? Andre eksempler?

Søk i denne bloggen