iPad er løsningen, ideen er gratis!

Leserne slipper med 1 krone. Spørsmålet er bare hvilket mediehus som blir det første til å lansere Apple iPad og avisabonnement i ett.

Onsdagens lansering av Apple iPad betyr startskuddet for tidenes mediekappløp. Mediebrettet er avisbransjens redningsplanke og vinnerne blir mediehusene med sterkest kapitalreserve, størst mot og kløkt.


Ganske mange har allerede skrevet seg på bestillingsliste i norske eplehus til 5.000-7.000 kroner per brett. Glem det! iPad blir ”gratis”.


For brettet er nettopp den platen avisbransjen har sett langt etter i årevis. Utfordringen er bare at den er for dyr til at avisene får et massemedium som pc-en raskt nok til at det blir interessant. Derfor er ”sponsing” eneste – og dessuten gullkantet - utvei for en bransje som ikke har mer tid å gå på. Andre enn Apple vil komme etter, men får en umulig jobb med å innhente forspranget som Apple har skapt gjennom tre år med iPhone - og nå evolusjonen iPad.

Se på Telenor og NetCom. De har ”sponset” telefoner i årevis for at publikum skal kjøpe selskapenes tjenester, også multimediaplattformer som iPhone. Folk har kjøpt ”dingser” for småpenger mot at de måtte love minst ett års troskap. De 5.000-6.000 kronene som har vært differansen opp til full pris har kundene gladelig betalt tilbake i form av månedlige ”fastavgifter” – i realiteten månedlige låneavdrag. Samtidig har teleselskapene tjent penger på sine tjenester – mobil nettilgang.


Jeg tror Schibsted er godt i gang med en slik løsning allerede. VG blir frontkjemperen i slaget, det er der nettkompetansen og den innovative folkeligheten er størst, VG er det eneste merkevarenavnet som er sterkt nok til å få Ola og Kari til å innse at dagen er kommet: Dødt tre er for alltid dødt. Schibsted har i Aftenposten en seiglivet papiravis som forlater trykkeriet den dagen de første dødsannonsene blir å finne på en iPad.

Men: Klarer Apple å levere så mange mediebrett som trengs? Vi snakker fort flere hundre tusen enheter. Har Schibsted den økonomiske tyngden og troverdigheten i finansmarkedet slik at kjempetransaksjonen går i boks?


Det er ingen grunn til å vente med å satse ”all in”. Apples brett har de forutsetningene mediebransjen har etterspurt for å kunne ta betalt for digitalt innhold og tiden er i ferd med å løpe ut. Både brukervennlighet og teknologi er på plass. Mediene er snart tomme for blod og tiden er overmoden. At iPad kommer med iBooks og at forlagene først som sist må innse at nedtelling mot evig stenging av bokdistribusjon på papir er i gang, gjør utsiktene til at iPad blir allemannseie enda større.


Nå er løsningen her. Noen må brøyte vei i kraft av sin tyngde. Det er enkel markedsmekanisme.


I løpet av 2011 vil mellom 50.000 og 100.000 nordmenn lese sin betalte riksavis på et mediehus-finansiert mediebrett og det blir Apples iPad. Mot slutten av 2012 vil alle landets mediehus ha lagt ned sine nettsider slik vi kjenner dem i dag, NRK og noen få andre vil fortsatt ivareta gratisbehovet. Alle aviser vil kunne tilby sitt innhold i egne iPad-applikasjoner til en pris som er til å leve med både for leserne og utgiverne. Papiret blir borte, trykkeriene vil stilne og Norske Skog blø ihjel.

Hva tror du?

Oppsummering: Hvordan blir iPad?

Stavanger Aftenblads mediekommentator Sven Egil Omdal har en meget god oppsummering av mulige og umulige rykter og sannsynlighetsanalyser rundt Apples lansering førstkommende onsdag. Jeg gjengir deler av den her - og supplerer med mine kommentarer, innskutt i teksten:

Størrelsen:
De aller fleste er enige om at platen kommer til å være større enn iPhone og mindre enn Macbook. Financial Times og Reuters er blant dem som sier at platen kommer til å få en skjerm på 10 tommer. Arstecnica meldte 12. januar at Apple skal ha bestilt hele den asiatiske produksjonen av 10 tommers-skjermer, både LCD og OLED. Det kan være nødvendig, ettersom blant andre Forrester har spådd et salg første året på 10 millioner eksemplarer.

Som vanlig kommer et Apple-produkt til å bli produsert i for få eksemplarer. Jeg tror Steve Jobs har en forkjærlighet for eksklusivitet, kombinert med å la markedet spekulere opp, hype, forventningene. Lenge trodde jeg Apple hadde dårlige folk på å bedømme sitt eget produkts potensiale, men det er nok bevisst, en bit av et genialt markedsføringskonsept. Ikke et nytt grep, bevares, men selve utførelsen er genial.

Opplysningene om 10 millioner 10 tommers skjermer knuser ryktene om femtommers, samtidig bekrefter det min teori: Den neste iPhone (tidligere blogpost) får fem tommers skjerm. Vedtatt!

Tastatur:
Platen vil være uten vanlig tastatur, men ha touchtastatur i likhet med iPhone. Noen mener at den vil være utstyrt med sensor som medfører at man ikke engang trenger berøre skjermen, det holder å bevege fingrene over bildet av bokstavene. Apple kjøpte for en stund siden selskapet Fingerworks, som har utviklet en teknologi der ulike kommandoer blir gitt med fingerbevegelser, en videreutvikling av dagens system hvor man zoomer med skråbevegelse og blar med sidelengs bevegelse. Andre mener at dette er for avansert og bryter med Apples forkjærlighet for intuitive løsninger.

Jeg tror det blir en miks. 80-20 touchtastatur som iPhone, sensor for shortcuts og justeringer av lyd, størrelse, åpne/lukke.

Annet utstyr:
Platen får ganske sikkert uttak for høretelefoner, men neppe dvd-spiller. Får den webkamera, slik at den blant annet kan brukes til videokonferanser? Her strides ekspertene, noen mener at den vil få Apples iSight-kamera innebygget, mens andre mener å vite at den i første omgang kommer uten kamera.

Nettstedet MacRumors meldte 8. januar at underleverandører var i gang med å lage skjermer i glass og kasse i aluminium. Enkelte analytikere mener at de billigste utgavene vil få plastkasse, mens de dyrere får det lette og sterke aluminiumskallet.

Størst spenning knytter seg til batteriløsningen. Apple har fått mye juling på grunn av batterikpasiteten på iPhone. Den er ikke dårlig sammenliknet med andre. Men Apple undervurderte hvor mye en iPhone-bruker faktisk ville bruke den. En iPhone kan brukes 24/7 og det paradoksale er at telefonen overgår seg selv. I det minste kommer platen med utskiftbart batteri, mulighet for to batterier (alltid ett fulladet).
Skjermløsningen vil være bygget på fantastiske iPhone og MacBook Pro (se skjermbilde fra direktesendt Kveldsnytt på min iPhone)

 Innhold:
Hvis platen skal komme i nærheten av forventningene må den ha god nok grafikk til spill (overraskende mange spilljournalister er invitert til seansen i San Fransisco), den må ha suveren videogjengivelse, være tilpasset magasiner og aviser, ha samme lydmuligheter som iPod, og kunne konkurrere med Kindle fra Amazon og andre leseplater for bøker. Amazon tilbød for noen dager siden forleggerne en langt bedre fordeling av inntektene fra salget av e-bøker. Det blir sett på som et utslag av frykt for kommende konkurranse fra Apple på det raskt voksende e-bokmarkedet.

Storforlaget HarperCollins forhandler med Apple om en løsning for e-bøker som skal konkurrere med Amazon, blant annet ved å tilby e-bøker med video, forfatterintervjuer og oppkopling mot sosiale medier som Facebook og Twitter, i følge The Wall Street Journal.

Her kommer Apple til dekket bord. Til tross for at Kindle var og er banebrytende, vil Apple lett ta e-boken inn i en ny tidsalder, Kindle blir et ekko fra fremtiden i sammenlikning. Her vil Steve Jobs kopiere sitt iTunes - det blir iBooks. For et potensiale! Bokbransjen kan først som sist se hvilke feil platebransjen i sin tid gjorde - og unngå dem.

Apple skal allerede ha inngått avtaler med Next Issue Media, et stort konsortium av noen av de viktigste utgiverne av aviser og magasin i verden, blant andre The New York Times, Time Inc, Condé Nast, Murdochs News Corporation og andre. Disse selskapene skal allerede være godt i gang med å tilpasse sine publikasjoner til den nye platen. Meldingen fra New York Times om at de fra 2011 vil ta betaling fra lesere av nettutgaven, skal også være en del av en strategi for å lede leserne over på leseplate, hvor det er lettere å kreve betaling.

iSlate blir den første skikkelige avis- og magasinplaten, men her er utfordringene fortsatt veldig mange og store. Hva blir standard? Jeg tror ikke Steve Jobs har lagt for mye i dette, han vet at han kan komme til å bli forbigått av andre når som helst på dette området. Slike sjanser er ikke Apple kjent for å ta. Derimot, en delikat oppgradering av OS og Safari vil kunne gi de største mediehusene en startplattform på veien mot en endelig løsning. Jeg ville ikke ha puttet hele kontoen min på en Apple-løsning, for å si det slik.

Ryktene vil også ha det til at Apple har avtaler med produsenter av populære tv-serier, Disney og andre om leveranser av videoinnhold. Condé Nast har allerede laget en presentasjon av hvordan de ser for seg Sports Illustrated i interaktiv form, med video og muligheter for å redigere bladet etter egne ønsker.
I tillegg vil de utallige applikasjonene til iPhone raskt bli omprogrammert slik at de også fungerer på en større skjerm. Dermed vil brukerne raskt få tilgang til titusenvis av ulike programmer.

Ja, magasiner vil få et reellt alternativ til glanset papir. Mitt tips er at Vi Menn og HENNE blir de to første norske magasinene, eventuelt et reisemagasin eller sportsmagasin. Bransjepublikasjoner som reisekataloger og interiør/møbler (StarTour/Ikea) vil også komme.

Kommunikasjon:
Vil leseplaten, i likhet med Kindle, bruke 3G-nettet, HSDPA, og det nye 4G-nettet i tillegg til wi-fi? Det er vanskelig å tenke seg at en maskin som skal være det sømløse, trådløse, portable vinduet til alt tenkelig medieinnhold; filmer, tv, radio, magasiner, aviser, bøker, foto og musikk, ikke har et nett som virker overalt, altså 3G/HSDPA/4G. Flere europeiske teleselskaper, blant andre Vodafone, har lekket at de er i forhandlinger med Apple. Amazon lanserte sin leseplate Kindle i oktober, etter å ha fått avtaler med teleselskap i 100 land, men i deres tilfelle er det snakk om små tekstfiler, ikke streaming av video.

Leseplaten vil høyst sannsynlig kommunisere trådløst med andre Apple-apparater, slik at innholdet i iPhone, iPod Touch og Macbook blir synkronisert automatisk.

Stikkordet her er multimedialt. Platen vil få alle nettilkoblingsmuligheter, både eksisterende og planlagte. Ny bluetooth-teknologi skal man heller ikke se bort fra.

Pris:
Selv om Applemenigheten åpenbart tilhører herlighetsteologien, hvor man ikke snakker i utide om synd, er det mange utenfor de troendes rekker som minner om Apples tradisjon for å levere mindre enn det de frelste forventer, til en høyere pris. Produktenes kultstatus, og tradisjonen med å lansere flere måneder før levering, fører til et prispress oppover. Analytikere regner med at den kommende iTablet/iPad eller hva den nå kommer til å hete, vil foreligge i flere utgaver, med ulik lagringskapasitet og med og uten 3G-forbindelse. En plate med bare wi-fi og laveste kapasitet kan komme til å koste rundt 600 dollar, og de dyreste opp mot, og kanskje over 1000 dollar, eller rundt 6000 norske kroner. Abonnementsprisen med teleleverandørene vil avgjøre hva årskostnadene blir, men de kan lett bli 10-15.000 kroner det første året, inkludert maskinen.

Dette kan nok rime bra. Men jeg tviler på at "grunnmodellen" kommer med kun wi-fi. Denne gang tror jeg Apple har sett at de må sikre seg et kraftig forsprang allerede i starten og vil gi full gass, altså maksimalt av hva teknologien kan prestere her og nå. Steve Jobs er antakelig ikke fornøyd med 5-10% av markedet lenger, nå står "hele" verden for tur, 30 år etter oppstarten.

Når kommer den:
iPhone ble lansert i januar, og levert i juni. Wall Street Journal, som ofte har gode kilder, har flere ganger meldt at de første platene vil være i salg i løpet av første kvartal, sannsynligvis i mars. Andre mener å vite at det er problemer med leveransene og kvaliteten på batteriene, og at salget kan bli utsatt til andre halvår.

Teknologi:
Hvilket operativsystem vil platen få, Mac OS X, iPhone OS eller det varslede OS 4, som endelig vil gjøre det mulig å multitaske. En av de store svakhetene ved dagens iPhoneutgaver er at de ikke kan kjøre eksterne applikasjoner samtidig med Apples innebygde. Spotify skrur seg av hvis du åpner en sms. Skal leseplaten fungere slik entusiastene håper, er multitasking helt nødvendig. Mange regner derfor med at Steve Jobs også vil lansere iPhone OS 4 neste onsdag. Maskinen vil ikke få harddisk, men være utstyrt med flashminne, ha blåtannteknologi og plass til SIM-kort.

Multitasking er en selvfølge. Men mon tro om ikke Apple akkurat her presenterer noe helt nytt, noe ingen har sett før, en slags flerdimmensjonal løsning for å ta brukeropplevelsen et skritt videre, for ytterligere å peke nese til Microsoft.

Dramatikk:
Da invitasjonen til lanseringen kom, var den prydet av en akvarell og Apples logo i hvitt. Den inneholdt ingen indikasjoner av hva Steve Jobs skal lansere, men inviterte bare journalistene til å komme for å ”see our new creation”. ”Creation” er et sterkt ord hvis det bare dreier seg om et oppgradert operativsystem, eller iPod i nye farger. Basert på avansert applologi, som ikke står noe tilbake for den gamle kremlologien, har derfor både mediebransjen og it-bransjen, underholdningsbransjen og investorer og analytikere bestemt seg for at Jobs ikke kan gå på scenen uten noe mindre enn et apparat med potensial til å forandre måten vi leser på, måten vi kommuniserer på, hvordan vi lar oss underholde og hvordan vi er kreative. Listen er lagt skyhøyt, og mulighetene for skuffelser er så absolutt til stede. Hemmeligholdet og presentasjonsshowene har vært effektive så langt, men kan også slå kraftig tilbake hvis Applefolkets Moses kommer ned fra Sinai berg med noe mindre enn den nye tid i tavleform. Den som lever til onsdag, får se.

Omdal har rett. "Creation" er et kraftfullt ord, her vil alle de nevnte få sitt i fullt monn. Noen vil selvsagt bli skuffet, de fleste vil bli positivt overrasket. Det har aldri skjedd at ikke Apple har overrasket positivt, faktisk, med noe "ingen" hadde tenkt på.

Hva tror du? Velkommen i kommentarfeltet!

Fin måte å hjelpe på

Kjøper du et par sko eller en jakke av Stormberg førstkommende fredag, går kjøpesummen minus momsen direkte til Røde Kors og tre millioner rammede voksne og barn på Haiti som er slått ut av moderne tiders kanskje verste naturkatastrofe. 

Det er et fantastisk tiltak som det er enkelt å støtte. Mitt håp er at så mange som mulig klikker seg inn i nettbutikken eller besøker en av Stormbergs konseptbutikker.

Gründer og daglig leder, Steinar J. Olsen har oppfordret Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjons (HSH) øvrige 14.000 medlemmer (bilde) om å gi dagsomsetningen (altså ikke bare overskuddet) fredag 22. januar for å hjelpe de katastroferammede menneskene.

Han ønsket å få med seg VG-Nett til å støtte Stormbergs innsamling ved å gi gratis annonseplass fredag. På direkte spørsmål fra meg på Twitter svarte Steinar at VG hadde sagt nei.

Det er dårlig gjort av VG! Uansett hva VG hevder, de kan ikke ha skjønt at dette tiltaket uansett koster Stormberg flere hundre tusen kroner: Produsentene skal ha sitt, kostnadene er der. Og - jo mer folk kjøper, jo mer hjelp kommer haiterne til gode.

En prosent av Stormbergs omsetning går til å hjelpe i hovedsak barn, både i Norge og utlandet. Dette er nedfelt i bedriftens selskapsvedtekter. Dette, i tillegg til selskapets klimatiltak, etiske kjøreregler og en ansettelsespolitikk som sier at 25 prosent av arbeidsstokken til enhver tid skal rekrutteres blant folk som ellers har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, gjør at det er med stor glede jeg anbefaler å handle hos Stormberg, spesielt førstkommende fredag.

Si fra om du oppdager at andre forretninger eller virksomheter følger Stormberg-sjefens oppfordring og legg det inn i kommentarfeltet under. Hva gjør din kommune? (se bildet) Det kan i det minste være ett bidrag til å hjelpe!

Fortell gjerne hva du har gjort eller ønsker å gjøre. Spre ordet også, gjerne på Twitter (som bildet) eller i leserbrevspaltene i din lokalavis!

#ffnor - hva og hvorfor?

Hvem skal jeg følge? Hvem skal jeg tilbringe tid sammen med på Twitter?

Se det er ikke alltid like lett å vite. Derfor har mikronettsamfunnet Twitter utviklet en egen anbefalingsordning, der folk plukker ut noen av dem man følger og foreslår dem for sine egne følgere.

Til dette brukes en spesiell "hæsjtag", #ffnor. #-merket før et ord som ikke inneholder bokstavene æ, ø og å, er enkelt søkbart og virker i tillegg samlende i debatter på Twitter. Når f eks Aftenposten legger ut sin daglige papirkronikk på nett merkes den alltid #APkronikk. Hver fredag deler norske tvitrere anbefalinger med sine følgere. #ffnor står for follow fryday norway. Altså - utledet av #ff - internasjonal hashtag for follow friday.

Hashtaggen #ffnor samles av tjenesten ffnor.no. Der kan nykommere - eller viderekommende for den saken skyld - se hvilke twitrere som har fått flest anbefalinger (#ffnor) av flest unike tvitrere (telles bare en gang pr bruker). Listen har lenge - fortjent nok - vært toppet av @SteinarJOlsen, som i øyeblikket har fått nær 200 andre unike anbefalinger.

Begrunnelse
Fordi den korte biografien ikke alltid forteller det man trenger å vite, hvis man da ikke er kjendis, som @eidsvag, er det selvsagt viktig å gi en kort begrunnelse for at du anbefaler akkurat henne eller han (se eks t.v.). Det er jo godt mulig det er noen som ikke kjenner deg så godt, hvorfor skal de da følge ditt råd dersom det bare er en lang opplisting av tvitternick? Du mener det helt sikkert godt, men den som ikke kjenner deg har kanskej ikke samme oppfatningen om hva som er en god tvitrer - for akkurat deg?

For det er poenget: Alle de tusenvis av mennesker på Twitter er like forskjellige som i enhver sosial setting. Interessene er forskjellige, kunnskapen er forskjellig, humoren, den "sosiale sjelen", musikaliteten om du vil - alle er forskjellige og ikke alle vil glede deg like mye som andre.

Det er selvsagt fullt mulig å smelle avgårde en #ffnor til en tvitrer du har hatt spesiell glede eller nytte av en uke, kanskje som takk for hjelpen eller bekjentskpet. Det er hyggelig, men dersom vedkommende skal være interessant for andre er det fint om du forteller hvorfor. F eks: "#ffnor til "hvemsomhelst - fordi hennes lune humor hjalp meg en trist stund".

Da kan folk enten få lyst til å følge @hvemsomhelst av den grunn - eller fordi de liker lun humor generelt. Og "#ffnor til @hanhenne sammen med sju-åtte andre i samme tvitring - uten begrunnelse er helt greit som en hyggelig gest. Men det er neppe sannsynlig at @hanhenne får flere følger av den grunn.

Hvorfor følgere?
Hva så med dette "følger-jaget"? Hvor viktig er det å ha mange følgere? Eller - er det viktig?
De fleste synes det er hyggelig å ha mange "venner", at folk setter pris på en, det er naturgitt. Men ikke alle synes det er så viktig, slett ikke alle. Igjen - alle er forskjellige.

Selv har jeg vært på Twitter siden sist sommer. Jeg har knyttet mange nye bekjentskaper, jeg har fått utrolig mye god og nyttig informasjon, jeg har delt så godt jeg kan av det jeg selv er opptatt av, sett masse flotte bilder, lest mange gode blogger, deltatt i mange meningsutvekslinger som har gjort meg klokere og ikke minst - jeg har fått veldig mye god underholdning.

At 135 forskjellige mennesker har anbefalt meg til sine egne følger setter jeg stor pris på.  Å si noe annet ville være ren løgn. Takk skal dere ha!


Den erfarne tvitrer vil kanskje huske at jeg skrev en tilsvarende bloggpost i fjor høst? Den ble slettet pga en teknisk feil. Til alle som bruker Blogger: Husk at dersom du skal ta noe fra en post og bruke den i en annen - IKKE KLIPP UT - i den tro at du bare kan la være å lagre endringene!
Sekundet etter er nemlig endringene automatisk lagret...

Kvalitetsjournalistikk på innkjøpsliste

Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein skriver interessant om Apples kommende multimediaplate, iSlate. Men når det kommer til den journalistiske fremtiden, bommer hun.

Ikke uventet roper hun høyt varsku her om en utvikling der journalister med fakturaprogram og organisasjonsnummer i Brønnøysund på innerlommen shopper oppdrag, og slår ring rundt fellesskapet som journalistfaglig garantist for kvalitet på faget journalistikk:

"Uansett hvor smart og flink en enkelt reporter er, vil mange frittstående enkeltmannsforetak aldri kunne konkurrere med den dynamikken som oppstår i et mediehus", skriver Ulsten, og søker støtte for sitt syn hos Lee Bollinger, Pulitzerprisutdeleren som uttalte at "...Det er simpelthen ikke mulig for enkeltindivider å gjøre det institusjoner kan gjøre.» "

Det er enkelt å gi Ulstein både rett og samtidig si at hun tar grundig feil. Hvem har sagt at et enkeltmannsforetak skal bestå av EN journalist - og ikke fem eller åtte?

Og - i hvor mange år har så og si alle mediehus vært avhengige av frilansere for å gi leserne sine det ganske store ekstra for å lage et kvalitetsprodukt? Svar: Siden medietidenes morgen.

Hege Ulstein har rett i at t team, en redaksjonell organisert institusjon, spiller medlemmene bedre, i mange tilfeller, men ikke alle. Et redaksjonelt fellesskap er i de fleste tilfeller helt avhngige av gode enkeltspillere som coacher og driver andre til å gjøre en bedre faglig innsats. Men hva med de redaksjonne som ikke har disse ledestjernene? Og hva med tesen om at et kjede aldri blir sterkere enn det svakeste ledd?

Jeg tror utviklingen som skjer i Danmark, der 160 millioner kroner av årets pressestøtte går til enkeltmannsforetak, kommer til Norge, raskere enn både Ulstein og Norsk Journalistlag har ukentlige mareritt om. Ikke minst fordi aviseierne, aksjonærer og lederne, vil ha det slik. De vil ha det beste, uten å betale mer enn nødvendig. Sosiale kostnader vil de gjerne være foruten hvis det er mulig, og det er både mulig og nødvendig.

VeGBladet vil på sin multimedieplattform, enten det bli Apples iSlate eller en hybridnetbook fra MicroGoogle, bygge et aktualitets- underholdnings- og debattsamfunn, basert på leveranser fra spesialforetak med spisskompetanse innenfor et 30-40-talls områder. De beste fotografene, videojournalistene, økonomijournalistene, sportsjournalistene, de beste bloggerne, oponionsdannerne og så videre, kommer til å stå på vaktsjefenes lister over "kjøp-og-publiser"-leverandørene. Det kan være enkeltmannsforetak med EN ansatt, det kan være aksjeselskap med 20 eller 50. Uten at jeg vet det, tar jeg neppe mye feil når jeg antar at Schibsted for lengst er i gang med å utrede dette, VGs nettsted med VG-TV og Vektklubb, er første ansats mot det totale nettsted, som med ny teknologi fra Apple eller hvem som helst blir vår felles melkeerampe, landhandel eller kirkebakke.

Uten papir, men med 4G.


Selv har jeg selskapet TAH Media Tekstverkstedet på plass. Jeg har allerede avtaler med to av de største mediehusene i landet, men to avtaler er ikke nok for meg, i forretningsplanen er målet minst 10, også jeg vil ha trygghet i en usikker tid, jeg vil ha flere hester å spille på før jeg ser hvem av de som er verdt å satse alt på. Foreløpig kan jeg levere debattmoderasjon, overvåkning av sosiale medier, nyheter, kommentarer og kronikker, analyser, tester av forbrukerartikler, spesialkomptanse på fornuft og logikk, spill, tv og iPhone, språkvask, reklame og pr, kvalitetssikring av publiseringer og journalistiske vinklinger.

Blant annet!

Men på veien til 10 eller flere  ønsker jeg flere spesialkompetente samarbeidspartnere. Så hvis du vil, Hege Ulstein, her er adressen til Brønnøysundregistret.

Røde og hvite dager + porto og moms.

Det skal ikke være enkelt. Selv ikke i 2010. Ikke engang internetthandel.

Dette er ingen stor sak. Det vil si, den veier 37 kilo. Kanskje det er problemet? Njaa.

Samtidig handler den om dine og mine rettigheter etter Angrefristloven. Så da er det kanskje en stor sak - likevel?

Nuh. Jeg kunne ikke motså tilbudet som dumpet ned i epostkassa mi noen dager før jul. Den perfekte julegaven til mine musikk- og filmglade barn og meg. Hjemmekinoanlegg fra LG - på tusen watt, 1080p  og DVD til 2.396. Råbillig, råbra.

La gå, momsen kom visst i tillegg, kr 749,56 = plutselig kr 3.145,56. Og frakt, kr 602,24. Sum: 3.747,80. Momsen kom først til syne på regningen, det synes jeg er fryktelig dumt, frakten derimot var jeg klar over, frisk pris, men dog.

Så ringer Posten Stor Pakke.

Det er mandag 28. desember. Damen forteller at Posten ikk kunne levere pakken som de hadde fått til seg den 23. desember. Ikke ennå.

- Neivel?
- 25. desember var rød dag.

- Ja?
- Vi kjører ikke ut på røde dager.

- Nei, det forstår jeg jo, men...
- 1. januar er også rød dag.

Jeg begynner så smått å lure på hva damen vil frem til. Tar sats og fyrer løs:

- Men i dag er det hvit dag!? Sier jeg, og minner henne om at vi sier og skriver mandag 28. desember?
- Ja, men det hjelper ikke, du har feil postnummer.

- Feil?
- Ja.

- Hva er feil med mitt postnummer?
- Det er 2846.

- Og?
- Både forrige fredag og neste fredag er rød dag. Neste mulighet er fredag 12. januar.

- Men hva har det med postnummeret å gjøre?
- Til 2846 leverer vi kun på fredager. Sånn er det.

- Men hva med påfølgende hvit dag, da?
- Kun på fredager til 2846.

- Så hvis 8. januar hadde vært rød dag, så...
- ... hadde det blitt 15. januar.

- Men 23. desember var en hvit dag?!
- Ja. Men det var en onsdag.

- Så da hadde dere ikke anledning?
- Jo, men det var ikke fredag.

Damen er ikke til å rikke, jeg kjenner harmen stige, Stutum fyker forbi på netthinnen, jeg gir etter.

- OK! Fredag 12. januar, da, når kommer dere?
- Mellom 08 og 16.

- Nærmere bestemt?
- Mellom 08 og 16. Farvel.

--

Så videre. Angreretten gjelder, dog med et viktig unntak dersom du kjøper noe som veier et par kilo eller 36. Du må selv betale portoen, 604,56, denne regelen gjelder alle kjøp utenfor butikkbesøk. MEN, da jeg av forskjellige grunner, blant annet det med momsen, bestemte meg for å angre, viste det seg at det ikke var det letteste i verden, siden pakken IKKE var mottatt.

- Kompletts kundeservice, hva kan jeg hjelpe deg med?

Mannen svarer etter 23 minutters venting. Jeg forklarer mitt ærende, at jeg dessuten er så heldig stilt at Posten ennå ikke har levert pakken, at jeg dermed sparer porto fra Posten og hit og tilbake igjen, altså drøye 1200 kroner.

- Det kan du bare glemme.

- Unnskyld?

- Posten går aldri i verden med på å stoppe utsendingen. Du må ta i mot pakken, betale, bestille samme returmetode, altå Posten Stor Pakke og deretter sende varen tilbake, forklarer den forsåvidt hyggelige mannen.

Dette skjer i dag, 4. januar. Et par timer tidligere hadde jeg forsøkt å registrere angreretten min på komplett.no. Det hadde heldigvis ennå ikke lykkes og jeg bestemmer meg for å ta imot og ta i bruk anlegget. 1200 kroner for ingen ting? Ærlig tlt. Og å ringe Posten Stor pakke? Sjekk 1881.

Så plinger det i innboksen. Mail fra Komplett. Angrefristen er registrert brukt og jeg må følge anvisningen: Dersom pakken ikke er mottatt, vennligst vent, send den deretter i retur på samme måte som etc. etc. etc.

Jeg kjenner sterk avsky mot automailsystemet, _do not replay_ - selv ikke på fredager og uansett aldri på røde dager. Pluss moms.

Eller var det omvendt?