Bildet mitt
Gjøvik, Norway
Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.

onsdag 26. august 2009

En hån mot alt og alle

                                                                                                        Foto: OA
Han skal en måned i fengsel, mannen som drepte en to-åring i ruspåvirket tilstand 29. mars i fjor. Det har Gjøvik tingrett bestemt. Attpåtil beholder han førerkortet.

En dårlig spøk? Hva skjer? Det kan da umulig være mulig?

29. mars i år kommer en mor og far, deres to-åring og deres 12 dager gammel baby kjørende gjennom Toten. En ruspåvirket sjåfør i bilen som kommer mot dem på riksvei 4 skjener over i deres kjørebane. To-åringens liv slutter der.

Retten mener det er bevist at mannen hadde rus tilsvarende 1 i promille. Han mister ikke førerkortet.

Forsvarer Harald Gjølme mener dommen er for streng.
– Jeg mener dommen fra tingretten ikke er korrekt. På et slikt føre som man hadde på ulykkestidspunktet er dette slikt som skjer. Jeg mener min klients uaktsomhet ligger i nærheten av et hendelig uhell, og vi krever at dommen blir redusert til 45 dagers betinget fengsel, sier forsvarer Harald Gjølme i følge avisa raumnes.no. (ikke oppdatert)

Gjølme sier ruspåvirkningen ikke hadde noen innvirkning på hendelsesforløpet. Dermed anker han dommen.

Hva er det som skjer? Retten viser til at aktor i straffesaken aldri la ned noen påstand om førerkortbeslag i erstatningssaken ofrene hadde reist. Dermed vil ikke retten dømme den tiltalte.

Det eneste retten dømmer mannen for er at han sannsynligvis holdt for høy fart, forholdene tatt i betraktning. For dette får han 60 dagers fengsel, hvorav 30 er betinget. Det kom forøvrig fram at den rusede sjåføren kjørte med slitte dekk på det slapsete føret.

Han var godt ruset, kjørte for fort og forvoldte et lite barns død.

Ja, jeg er forbannet. Jeg har barn selv. Jeg kjører selv bil. Jeg er medlem av samfunnet og forholder meg til lover og regler. Men det er noe hakkende galt at advokater og rettsapparatet så til de grader ser bort fra folks rettsoppfatning. Jeg bor i nærheten av ulykkesstedet. Jeg har gått mine barnesko langs veien der to-åringen ble drept. Som journalist har jeg dekket mange saker i den samme retten som slår et piskeslag i ansiktet på meg.

Det må være verst for foreldrene til to-åringen. Dommen er en hån mot foreldrenes sorg, en hån mot den døde to-åringen. Den er en hån mot absolutt alt i et fritt, vakkert samfunn som det norske.

Den lokale lederen for Landsforeningen for trafikkskadde reagerer. Men hvem skal vekke justisministeren nå, midt i valgkampen?

Sjelden er jeg blitt så opprørt.

-

Farvel, Think. Trist å miste deg.

I dag ble det kjent at el-bilproduksjonen i Norge høyst sannsynlig flyttes til Finland. En milepæl i moderne miljøtiltak i Norge kan være over før det har fått fotfeste.

Miljøtiltak? Think? Noen vil kanskje stusse over min innledende konklusjon. Er produksjon av el-biler i Norge et miljøtiltak?  Jeg vil påstå at det er - eller snarere burde vært - et miljøtiltak.

Her hadde regjeringen en unik mulighet til å vise at de miljøvennlige kreftene i regjeringen mente alvor. Særlig stusselig må det være for SV og partiets tilhengere at ord ikke blir til handling her heller. Hvis det hadde vært politisk vilje til det, kunne Jens, Kristin og Liv Signe gått inn med statlige miljøpenger og produsert Think i bøtter og spann.  Det kunne blitt den nye folkebilen i storbyene. Think kunne blitt Norges svar på indiske Nano, en billig miljøbil som paradoksalt nok blir en miljøtrussel.

Statssekretær Rikke Lind (Ap) erkjenner her at støtteordningene for miljøteknologi ikke er gode nok. Jeg synes å ha hørt det før. Den regjeringen som  statssekretæren arbeider for bevilget tidligere i år 75 millioner til miljøforskning men hvor mye av dette gikk til å forske og utvikle bedre batteriteknologi? Steinar J. Olsens videoblogg forteller noe om behovet.

Ved  å redusere beregningsgrunnlaget for skattepliktig privat bruk av el-biler til 50 prosent av ordinær fordelsverdi håpet regjeringen i fjor at flere firmaer ville velge el-biler som firmabil. Et tiltak som dette kalles gratistiltak. Det vil si - det koster ikke finansministeren fem øre å redusere beskatning på noe som nesten ikke finnes.

Miljøverndepartementets budsjett for 2009 er på litt over fire milliarder kroner, en økning på 810 millioner fra året før. Det er med andre ord mange miljøkroner i omløp. Men hvor blir det av praktiske løsninger som er synlige og åpenbart virkningsfulle?

Think kunne blitt et norsk varemerke for miljø. En offentlig satsing på elbil ville økt folks bevissthet for miljøkampen og fått ringvirkninger til flere miljøområder.

Jeg vil ha tiltak som monner. Og som vises ute i hverdagen til folk.

tirsdag 25. august 2009

Norsk Apatisk Virkelighet (NAV)

Jeg har noe uoppgjort med NAV. Men de tar ikke telefonen. De tar bare ikke telefonen.

Ikke svarer de på mail heller. Det vil si - jeg fikk en kort mail fra avdelingsleder Tore Bergsveen for 20 dager siden, 6. august.

Der het det, sitat: "Beklager at dette ikke er ordnet! Jeg tar tak i saken nå og skal få noen til å ordne igangsetting og etterbetaling".

Sitat slutt.

Dette var svar på den første mailen jeg sendte 5. juni og gjelder barnetillegg. Ca nøyaktig 2024 kroner i måneden. Som "forsvant" i løse luften 1. april. NAV skylder meg 10.120 kroner pr 25. august.

"Jeg tar tak i saken nå", skriver altså denne Bergsveen, som jeg dessverre ikke har hatt gleden av å møte. Selv om han oppga sitt direktenummer under signaturen sin har jeg ennå ikke fått anledning til å snakke med denne mannen som sier det alle ønsker å høre:  "Jeg tar tak i saken nå".

Jeg er en "ressursperson". Jeg vet det.  Heldigvis for meg. Men hva med folk som ikke er "ressurspersoner", som lever på kanten av stupet økonomisk, som knapt har penger til kneipp og kveldsmat til barna fordi noen i NAV har glemt å trykke på knappen - eller har trykt på feil knapp. Som ikke får kontakt på nær tre måneder.

Hva med dem, Tor Saglie?

Jeg kjenner en dyktig sosionom. Hun jobber på DPS. Her om dagen fortalte hun at de hadde sluttet å ringe NAV for pasientene sine. Gitt opp.  De tok pasientene med seg, en og en, og reiste de drøye to milene til NAV-kontoret i nabokommunen for å møte opp personlig.

Det viste seg at de i det minste traff et menneske fysisk som kunne ta i mot beskjeden.  Det håpet DPS kunne fungere.

En annen bekjent hadde sendt reiseregninger til NAV. Kvitteringer og attester, originaler.  Pussig nok - fortalte han - NAV hadde fått selve legeattesten.

Alt annet var borte, ingen kunne si hvor de originale kvitteringene var blitt av. Ikke brevet heller.

Men attesten hadde de, men det var selvsagt ikke nok. NAV måtte jo ha bilagene, må vite.

Dette skjønte min mann. Og resignerte.

SISTE NYTT

I ettermiddag ringte avdelingsleder Bergsveen og takk til han for det!

Han hadde jobbet med saken både i går og i dag og funnet ut at jeg måtte fylle ut et skjema for dette - på nytt. Dette var nytt. Også for han.

- Men burde jeg ikke ha blitt varslet om det?

- Jo, det er klart, svarte Bergsveen og la til at dette var nytt også for han.

Jeg bebreider ikke avdelingslederen. Han har tre sykmeldte medarbeidere, fikk jeg vite. Jeg fikk også vite hvilket skjema jeg måtte fylle ut. Dog på anmodning. Og etter litt press.

Det skal JEG ha.

Så - ut i skjemajungelen og lete etter skjema NAV 03-25.05. Null tre strek to fem punktum null fem.

Hvis jeg orker.

mandag 24. august 2009

Når politisk vilje slutter å bety noe

Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen burde vært politisk død i årets valgkamp. Hvordan kan vi ha tillit til en så viktig politiker som ikke engang har vilje til å gjøre det hun selv virkelig vil?

For fire år siden sa hun for åpen mikrofon til hele folket: "Å avskaffe fattigdom er kun snakk om politisk vilje".

De fleste vet hvordan det står til fire år senere.

Dette og andre utsagn som folk flest naturligvis oppfatter som ærlige og utilslørte lovnader er de siste dagene kommentert og debattert, blant annet i den innflytelsesrike Lillas blogg på NRKs nettsider. Det er påfallende hvor lite alvorlig Halvorsens karakterbrister tas. Hvorfor?

Lider det politiske miljøet - med dertilhørende kommentatorerer, av frykt for å bli anklaget for mobbing? Tore Tønnes skjebne ligger (heldigvis) friskt i presse-minnet. Men alle vet at handlinger, meninger og ytringer som er styrt av frykt aldri kan bli oppriktige.

Hvis en politiker sier at han eller hun har ønsker om, planer for eller visjoner om en sak, kan ingen i ettertid anklage vedkommende for annet enn at budsjettet for målperioden sprakk.. Det tilgir vi. Politikere som ikke våger å sette seg mål med sin virksomhet er like lite dugende som bedriftsledere uten budsjetter.

Noe helt annet er det når Halvorsen feier unna absolutt alt som kan måles i alle eksisterende målepreferanser, unntatt det ene altoverskyggende: Viljen.

Med andre ord: Finansministeren Halvorsen har så mye penger på bok, at selv om det nok ville vært oppsiktsvekkende, kunne hun utbetalt 2.00.000 kroner årlig til alle i Norge som er blant de 10 prosent fattige (iflg SSB). Fordi en uttalt politisk vilje uten forbehold ikke kan ses på som annet enn en garanti.

Kristin Halvorsen angrer sikkert sin garanti om å fjerne fattigdommen. Det kan aksepteres at en politiker sier noe som ikke er gjennomtenkt. Men i denne vurderingen må lista legges svært høyt. Landets finansminister og leder av et regjeringsparti kan ikke leve politisk med mistillit mot egen troverdighet.

Enda verre: Til nå har hun ikke innrømmet at det trengs mer enn politisk vilje til å fjerne fattigdommen i verdens rikeste land med et pennestrøk.

Folk som sier at de VIL hjelpe deg, stoler vi på. Om de til slutt får det til, er en annen sak. De har i alle fall villet det. Da kan vi tilgi det meste. Grunnen til at det politiske Norge ikke tar kristin Halvorsen ned fra tronen er at frykten for å virke hensynsløs styrer vurderingsevnen.

onsdag 12. august 2009

Tre millioner nordmenn venter og venter- del 1

Hvem skal tale bussens sak i årets valgkamp? Ingen. Ser det ut til. Og det er synd og skam.

Erna Solberg skriver om Høyres miljøpolitikk på oppfordring på Steinar J. Olsens blogg. Mange av svarene er selvfølgeligheter som politikere har snakket lenge om. Jeg savner visjonene, holdningene som kan smitte over på enkeltmennesker og inspirere. Politikere må vise at de tar folks ønsker om å bidra til et miljøvennlig liv på alvor!

Jeg VET at svært mange mennesker oppriktig ønsker å legge om sin livsstil. Spesielt barnefamiliene, som Erna ofte snakker varmt om. Disse menneskene, foreldrene, er oppriktig bekymret for sine barns fremtid og vil - som alle foreldre, gjøre sitt beste for sine barn.

Ett eksempel: Jeg solgte min bil i vinter og bestemte meg for å satse på kollektivtrafikk. Var det lurt? For miljøet (og fremtiden for mine to barn på 10 og 15) - ja. For meg selv? Nei. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri gjort det om igjen.

Tilfeldigvis kom jeg i prat med bussjåføren på "ringruta" på Gjøvik/Toten i dag. Det var ikke så vanskelig, det var bare han og jeg ombord (Tankekors I).

Etter at vi drøftet et konkret problem for meg, sa han: "Jeg har tenkt litt på kollektivtransport. Og kommet til at buss burde vært gratis og i stedet for rutebuss burde det gått skyttelbusser i oppsamling hele tiden". (Tankekors II)

Min utfordring til sjåføren var: Min sønn som bor hos sin mor i Oslo skal spille fotballcup på Eidsvoll lørdag. Ifølge Trafikanten vil det ta meg litt under fem timer å komme meg dit. Jeg må enten via Oslo eller Hamar, reisestrekning blir ca 210 km til det som ligger 40 km unna mitt utgangspunkt. Etter samtale med lederen av Eidsvoll Turn cup nettopp falt mitt håp ytterligere. Med beklagelse i stemmen kunngjorde han at mitt poeng var godt, men kollektivtransport fra Eidsvoll stasjon til banene var sørgelige greier. Kanskje taxi, men de var som regel andre steder enn på togstasjonen. (Tankekors III)

I Sognabloggen kunne jeg nylig lese:

"Men bussen her i landet har i det minste éin talsmann, som heldigvis for oss alle, aldri gir seg. Han heiter Idar Mo, bur ute på Slinda, og er reknemeister betre enn nokon. ”Gratis buss for heile landet utan NSB” forkynte Idar for snart 20 år sidan. Han illustrerte det slik: Viss vi lèt tredjeparten av dei store togsubsidiane gå til ekspressbussen, kan det gå 1.750 høgstandardbussar med 24 avgangar i døgnet i kvar retning innom alle kommunane i landet. Billettpris: kr 0,-. "

I sitt pkt 3B skriver Erna:

"Økt satsing på jernbane. Høyre vi øke investeringene i intercity-nettet og i flere krysningsspor. Vi vil bygge høyhastihetstog mellom de største byene og til utlandet der hvor inntektene kan dekke driftskostnadene "

Ikke ett ord om buss. Men snarere stille Høyre seg bak det svært miljøfiendtlige høyhastighetstog-prosjektet mellom de største byene. Vet ikke politikerne hvilke enorme naturinngrep som må til for å bygge disse banene? Vet de ikke hvor mye energi som trengs for å bygge disse banene? OG - er det verdt å bruke MINST 100 milliarder kroner på dette hvis man kun tenker kostnad/gevinst?

Tog er vel og bra og har sin egen statlige etat. Bussen har ikke det.

I helgen ble det kjent at SV vil forlenge Gjøvikbanen de 40 kilometerne fra Gjøvik til Lillehammer for å knytte banen sammen med Dovrebanen. Hvem skal komme disse milliardene til gode? Det er planer om hurtiggående miljøvennlig luftpurebåt på landets største innsjø mellom Gjøvik og Hamar (10 minutter). Dermed er regionen tilknyttet Dovrebanen. Nesten gratis.

Hvem skal tale bussens sak i valgkampen? Ingen, ser det ut til, ikke foreløpig. Det er synd og skam for miljøbevisste borgere alle steder utenfor storbyene/inter-city. Mao litt under tre millioner nordmenn?

Et lite ps til slutt: Bussbillett Bøverbru-Lena (ni km) = 72 kroner.

Fy flate!


.

tirsdag 11. august 2009

Natur, fremtid og verdiegrunnlag for rikfolk

Debatten på Steinar J. Olsens blogg og andre steder viser med all tydelighet hva politikk dreier seg om. Nemlig å få gjennomslag, både for enkeltsaker og i visjoner.
Steinar J. Olsen med flere drar i gang en debatt om natur- og miljø kombinert med rikfolks engasjement for egne saker – og mangel på samfunnsansvar. Forfatteren peker på en type egoisme i politikken som åpenbart preger de fleste interessegruppene som deltar i den politiske samtalen. Det er interessant å se at nesten ingen kommenterer hva forfatteren mener få har mening om; ressurser, fremtid, miljø og forvaltning.

Det er ikke så rart. Det er ikke opplagt at en Rimi-Hagen eller Sveaas fokuserer på visjoner, verdier og grunnlaget for all vekst. Disse er vant til å tenke kortsiktig. Det har vært grunnmuren i oppbyggingen av rikdom. Langsiktighet i investeringer bygger utelukkende på neste grunnpilar: Fortsatt økt inntjening.

Klart det går an å male sin egen kake, også i Norge. Det er heller ikke sikkert det er riktig å kritisere noen for det. Men det er helt klart lov, slik forfatteren gjør, å etterlyse et videre engasjement. Rikfolk har en naturlig tendens til å ivareta sin rikdom for enhver pris. Men det finnes i økende grad unntak. Petter Stordalen er en av dem. På sin måte ser han verdier i å tenke verdibasert. Han blir rikere på tryggere grunn.

For hvis de nevnte bemidlede herrer – det er alltid menn – hadde sett utenfor sin egen pengebinge, ville de sett at bingene hviler på sandgrunn, bokstavelig talt. Hva er vitsen med å bygge seg opp enorme formuer dersom de ikke ser morgendagens utfordringer for hele samfunnsstrukturer? Man trenger ikke være rakettforsker for å se at moder jord og dens eksistens er alvorlig truet av miljø- og klimaendringer, forsterket av en stadig mer energikrevende utvikling i enorme befolkningstette områder i Asia og dels Afrika.

Hvis ikke den vestlige, rike verden endrer sin grunntenkning er det åpenbart ikke logisk å forlange at andre som ønsker vestlig velferd gjør det. Alt tyder nemlig på at jorden ikke tåler flere ”vestlige samfunn” målt i forbruk og miljøskader.

Verdigrunnlaget for all menneskelig samkvem er den åndelige tilstanden. Jeg snakker ikke åndelighet i religiøs betydning, men i leve- og tenkesett. Dette har jeg drøftet i denne kommentaren tidligere. Her beskriver jeg rikfolkets gaver til først og fremst FrP som verdiløse. Man kan også kalle det gaver uten åndelighet. Fordi gavene i seg selv gis for å fremme egen vekst og rikdom. I det lange løp er det denne type egoisme som fører til forfall i samfunnet. ”Verdiløse” tanker rundt miljø og natur gir ikke den ønskede kortsiktige gevinsten. Men at den gir en langsiktig gevinst for alle – også rikfolket – er ingen i tvil om. Dette er debattens kjerne: Har vi det åndelige verdigrunnlaget i bunn for vår politiske tenkemåte?

Partier som ser helheten, ønsker det beste for sine velgere, gjør sine politiske valg med ydmykhet for krefter man ikke kan kontrollere – har en fremtid nettopp fordi vi er kommet til et punkt der oppbyggingen løper fra konsolidering og balanse. Her kommer blant annet oljeboring i Vesterålen/Lofoten inn. Realøkonomisk er det liten tvil om at det lønner seg å bore. Jeg tror heller ikke det er veldig farlig med hensyn til det lokale miljøet og sikkerhet. Men, er det en investering for våre etterkommere?

Forfatteren skriver i sin blogg:
” Engasjementet er for ofte knyttet til sin egen lommebok, og ikke i særlig grad til viktige samfunnspørsmål som klimakrisen, etisk handel, engasjementet for et inkluderende arbeidsliv for å nevne noen. Det fortjener de kritikk for.”

Selvfølgelig har han rett. Det mener også Erna Solberg, men velger å ikke følge han på dette, til tross for at hun representerer en verdikonservatisme som er åpenbart fremtidsrettet.

I sitt svar til Solberg, skriver Olsen:

” Med utgangspunkt i dette, blir jeg litt oppgitt når jeg opplever at det så ofte er skatte- og avgiftssaker som er i fokus når næringslivsledere deltar i den offentlige debatten. Etter min mening så er det ikke på skatte- og avgiftssiden vi har de største utfordringene i dette samfunnet.”

Hans oppgitthet er forståelig og begrunnet. Jeg hadde forventet at Erna Solberg, når hun prisverdig tar seg tid til å kommentere spørsmålet, hadde løftet blikket noe mer. Jeg forstår at Høyre-lederen er i en presset situasjon. Programmet er tett. Valget nærmer seg. Behovet for enkle løsninger for å vinne velgere er enormt. Men nettopp nå trenger Norge en politikk som har grunnleggende verdier som utgangspunkt. Ydmykhet for klima, miljø og den enkeltes behov i et konkurransepreget samfunn må ligge til grunn i søken etter konkrete løsninger.

At ingen av næringslivstoppene som Olsen forsøkte å engasjere ville svare er et bevis på at helhetstenkning tradisjonelt er lite utbredt. Men å ta inn over seg at produksjon av varer og tjenester i dag er i en unik setting, burde i det minste ledende politikere forfekte oftere og med større selvtillit enn i dag.

Fredrik Mellem vil ikke diskutere annet enn det som han mener er Høyres manglende personlighetsgalleri og påstår samtidig at partiet har mistet grepet i kommunene.

Erna tilbakeviser dette og det er bra. Takk og pris er politikk viktigere enn trubadurer og spiloppmakeri. Dagsavisens kommentator fastslo nylig at Arbeiderpartiet ikke kom med en eneste nyhet på sin pressekonferanse der syv handlingspunkter ble lagt frem. Han viste til tidligere tiders fantastiske dueller mellom Brundtland og Willoch og harselerte over statsministerens manglende fantasi. ”Ikke noe nytt, ikke noe nytt”, lo kommentatoren.

Fantasi? Vi trenger minst av alt fantasifulle eksperimenter i 2009. Vi trenger verdier som grunnlag i alle våre daglige valg.

lørdag 8. august 2009

Stakkars verdiløse rikinger

Bak en pengegave på syv millioner kroner til Fremskrittspartiet står blant andre Christen Sveaas, Stein Erik Hagen, Øystein Stray Spetalen, Sverre Hanssen, Herbjørn Hansson og Leif O. Høegh. Milliardærene og mangemillionærene viser med denne ynklige handlingen at de er totalt blodtappet for andre verdier enn de man kan telle i kroner og dollar.

Verre enn det; de er så fulle av ulike karakterbrister at det eneste som gjenstår i deres liv er et sykt oppblåst ego, en abnorm selvaktelse og et maktbegjær som bare lettjente penger kan gi noe menneske.

Jeg er enig i stasminister Jens Stoltenbergs hjertsukk i dagens DN. Men deler ikke hans begrunnelse. Stoltenberg mener velferdsmodellen har gjort det mulig for de nevnte herrer å bli styrtrike. Han snakker i best fall mot bedre vitende. Det er en åndelig grunnlovsfestet rett som gjør enkeltmennesker rike, nemlig friheten til å disponere over sitt eget liv innenfor normer, felles moral og lover som samfunnet som fellesskap er kommet frem til.

Det er bare det at de sykste av de rike ikke kan kalles annet enn moralske vrak. De er blitt så rike fordi de mangler skrupler. Fordi de har spisse albuer og vet å bruke dem, fordi de mangler et verdisett, en verktøykasse de fleste av oss bruker til daglig, men som hos noen av de rikeste ikke engang nådde barneskjeen.

De har alltid sett på andre mennesker som inntjeningsmuligheter og varer, og deres Gud er fortjeneste. I det heseblesende jaget etter å passere den ene millionen etter den andre, alle er like viktige, snubler de, blinde av makt og begjær. De reiser seg, jager videre og bak dem ligger småsparere, forbrukere, arbeidstakere og medmennesker som henvises til bakgården.

Og det med følgende beskjed fra de rike onklene: Stem Fremskrittspartiet. Vi vil nemlig bli enda rikere.

Stakkars mnnesker. Det er oppriktig synd på dem. De lever hver time som en rusmisbruker på Plata. Penger, makt og begjær opptar dem 24 timer i døgnet. Rusen er fortjeneste, rusmidlene er andre menneskers ulykke.

Dessverre finnes det ingen behandling for denne sykdommen.

torsdag 6. august 2009

Hanssens svinefeber

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen overgår seg selv i dumskap hver gang et nytt menneske blir smittet av H1N1 - eller svineinfluensa, i sin grenseløse iver etter å beholde statsrådsposten.

Han ser ingen annen utvei enn å innstille årets valgkamp dersom influensaen får sin ventede smittetopp. - I så fall avbrytes valgkampen min. Da må jeg være på kontoret og styre departementet, sier helseministeren til Dagbladet.no

Her trengs det med andre ord krefter ingen ante noen var i besittelse av.

Jeg kan heller ikke huske sist en stasråd forhåndsvarslet avbrudd i egen valgkamp. Slike ting skjer alltid på grunn av uventede hendelser.

Hvis noen skulle være i tvil om hva som foregår: Det er en drøy måned til den rød-grønne regjeringens mandat er over. Bjarne Håkon Hanssen er så glad i statsrådsposten sin at han overgår alle som tidligere har forsøkt å klamre seg til maktens tinde. At han har funnet seg influensaen som "topp case ever" viser at han ikke eier skrupler i sin iver etter å fortsette å styre sitt enmanns-departement.

Nå tar han i bruk hele folket som sin politiske gissel.

I følge Folkehelseinstituttet vil H1N1 smitte like mange nordmenn som en vanlig sesonginfluensa. Symptomene vil, i følge instituttet, være noe mildere enn ved smitte fra et gjennomsnittsvirus. Smitteveiene er de samme, liggetiden 2-3 dager. Det er altså en influensa.

Det oppsiktsvekkendeved denne influensaen er at forskerne har påvist det nest siste leddet: Svin.

Alle influensaer har et nest siste-ledd før mennesker. Det er imidlertid svært sjeldent at det oppdages fra hvor.

Sammen med mediene har politikere og deler av det operativt ansvarlige helsevesenet gjort det kunststykke å etablere en frykt i befolkningen som så visst ingen skulle ha sett maken til siden Spanskesyken.

Den gang var frykten berettiget.

I dagens Norge advarer landets helseminister mot at denne influensaen kan få "alvorlige samfunnsmessige konsekvenser", og fremmer derfor i morgen et direktiv som skal gjøre det mulig å beordre folk til innsats. Ganske likt en krigssituasjon; folk som har en eller annen relatert helsebakgrunn skal kunne tvinges til innsats mot fienden.

En fiende folk flest ler av, kanskje stusser over, men som bare finnes som et demon i helseministeens hode.

Eller har han influensa-feber allerede?

Søk i denne bloggen