Tre millioner nordmenn venter og venter- del 1

Hvem skal tale bussens sak i årets valgkamp? Ingen. Ser det ut til. Og det er synd og skam.

Erna Solberg skriver om Høyres miljøpolitikk på oppfordring på Steinar J. Olsens blogg. Mange av svarene er selvfølgeligheter som politikere har snakket lenge om. Jeg savner visjonene, holdningene som kan smitte over på enkeltmennesker og inspirere. Politikere må vise at de tar folks ønsker om å bidra til et miljøvennlig liv på alvor!

Jeg VET at svært mange mennesker oppriktig ønsker å legge om sin livsstil. Spesielt barnefamiliene, som Erna ofte snakker varmt om. Disse menneskene, foreldrene, er oppriktig bekymret for sine barns fremtid og vil - som alle foreldre, gjøre sitt beste for sine barn.

Ett eksempel: Jeg solgte min bil i vinter og bestemte meg for å satse på kollektivtrafikk. Var det lurt? For miljøet (og fremtiden for mine to barn på 10 og 15) - ja. For meg selv? Nei. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri gjort det om igjen.

Tilfeldigvis kom jeg i prat med bussjåføren på "ringruta" på Gjøvik/Toten i dag. Det var ikke så vanskelig, det var bare han og jeg ombord (Tankekors I).

Etter at vi drøftet et konkret problem for meg, sa han: "Jeg har tenkt litt på kollektivtransport. Og kommet til at buss burde vært gratis og i stedet for rutebuss burde det gått skyttelbusser i oppsamling hele tiden". (Tankekors II)

Min utfordring til sjåføren var: Min sønn som bor hos sin mor i Oslo skal spille fotballcup på Eidsvoll lørdag. Ifølge Trafikanten vil det ta meg litt under fem timer å komme meg dit. Jeg må enten via Oslo eller Hamar, reisestrekning blir ca 210 km til det som ligger 40 km unna mitt utgangspunkt. Etter samtale med lederen av Eidsvoll Turn cup nettopp falt mitt håp ytterligere. Med beklagelse i stemmen kunngjorde han at mitt poeng var godt, men kollektivtransport fra Eidsvoll stasjon til banene var sørgelige greier. Kanskje taxi, men de var som regel andre steder enn på togstasjonen. (Tankekors III)

I Sognabloggen kunne jeg nylig lese:

"Men bussen her i landet har i det minste éin talsmann, som heldigvis for oss alle, aldri gir seg. Han heiter Idar Mo, bur ute på Slinda, og er reknemeister betre enn nokon. ”Gratis buss for heile landet utan NSB” forkynte Idar for snart 20 år sidan. Han illustrerte det slik: Viss vi lèt tredjeparten av dei store togsubsidiane gå til ekspressbussen, kan det gå 1.750 høgstandardbussar med 24 avgangar i døgnet i kvar retning innom alle kommunane i landet. Billettpris: kr 0,-. "

I sitt pkt 3B skriver Erna:

"Økt satsing på jernbane. Høyre vi øke investeringene i intercity-nettet og i flere krysningsspor. Vi vil bygge høyhastihetstog mellom de største byene og til utlandet der hvor inntektene kan dekke driftskostnadene "

Ikke ett ord om buss. Men snarere stille Høyre seg bak det svært miljøfiendtlige høyhastighetstog-prosjektet mellom de største byene. Vet ikke politikerne hvilke enorme naturinngrep som må til for å bygge disse banene? Vet de ikke hvor mye energi som trengs for å bygge disse banene? OG - er det verdt å bruke MINST 100 milliarder kroner på dette hvis man kun tenker kostnad/gevinst?

Tog er vel og bra og har sin egen statlige etat. Bussen har ikke det.

I helgen ble det kjent at SV vil forlenge Gjøvikbanen de 40 kilometerne fra Gjøvik til Lillehammer for å knytte banen sammen med Dovrebanen. Hvem skal komme disse milliardene til gode? Det er planer om hurtiggående miljøvennlig luftpurebåt på landets største innsjø mellom Gjøvik og Hamar (10 minutter). Dermed er regionen tilknyttet Dovrebanen. Nesten gratis.

Hvem skal tale bussens sak i valgkampen? Ingen, ser det ut til, ikke foreløpig. Det er synd og skam for miljøbevisste borgere alle steder utenfor storbyene/inter-city. Mao litt under tre millioner nordmenn?

Et lite ps til slutt: Bussbillett Bøverbru-Lena (ni km) = 72 kroner.

Fy flate!


.

Natur, fremtid og verdiegrunnlag for rikfolk

Debatten på Steinar J. Olsens blogg og andre steder viser med all tydelighet hva politikk dreier seg om. Nemlig å få gjennomslag, både for enkeltsaker og i visjoner.
Steinar J. Olsen med flere drar i gang en debatt om natur- og miljø kombinert med rikfolks engasjement for egne saker – og mangel på samfunnsansvar. Forfatteren peker på en type egoisme i politikken som åpenbart preger de fleste interessegruppene som deltar i den politiske samtalen. Det er interessant å se at nesten ingen kommenterer hva forfatteren mener få har mening om; ressurser, fremtid, miljø og forvaltning.

Det er ikke så rart. Det er ikke opplagt at en Rimi-Hagen eller Sveaas fokuserer på visjoner, verdier og grunnlaget for all vekst. Disse er vant til å tenke kortsiktig. Det har vært grunnmuren i oppbyggingen av rikdom. Langsiktighet i investeringer bygger utelukkende på neste grunnpilar: Fortsatt økt inntjening.

Klart det går an å male sin egen kake, også i Norge. Det er heller ikke sikkert det er riktig å kritisere noen for det. Men det er helt klart lov, slik forfatteren gjør, å etterlyse et videre engasjement. Rikfolk har en naturlig tendens til å ivareta sin rikdom for enhver pris. Men det finnes i økende grad unntak. Petter Stordalen er en av dem. På sin måte ser han verdier i å tenke verdibasert. Han blir rikere på tryggere grunn.

For hvis de nevnte bemidlede herrer – det er alltid menn – hadde sett utenfor sin egen pengebinge, ville de sett at bingene hviler på sandgrunn, bokstavelig talt. Hva er vitsen med å bygge seg opp enorme formuer dersom de ikke ser morgendagens utfordringer for hele samfunnsstrukturer? Man trenger ikke være rakettforsker for å se at moder jord og dens eksistens er alvorlig truet av miljø- og klimaendringer, forsterket av en stadig mer energikrevende utvikling i enorme befolkningstette områder i Asia og dels Afrika.

Hvis ikke den vestlige, rike verden endrer sin grunntenkning er det åpenbart ikke logisk å forlange at andre som ønsker vestlig velferd gjør det. Alt tyder nemlig på at jorden ikke tåler flere ”vestlige samfunn” målt i forbruk og miljøskader.

Verdigrunnlaget for all menneskelig samkvem er den åndelige tilstanden. Jeg snakker ikke åndelighet i religiøs betydning, men i leve- og tenkesett. Dette har jeg drøftet i denne kommentaren tidligere. Her beskriver jeg rikfolkets gaver til først og fremst FrP som verdiløse. Man kan også kalle det gaver uten åndelighet. Fordi gavene i seg selv gis for å fremme egen vekst og rikdom. I det lange løp er det denne type egoisme som fører til forfall i samfunnet. ”Verdiløse” tanker rundt miljø og natur gir ikke den ønskede kortsiktige gevinsten. Men at den gir en langsiktig gevinst for alle – også rikfolket – er ingen i tvil om. Dette er debattens kjerne: Har vi det åndelige verdigrunnlaget i bunn for vår politiske tenkemåte?

Partier som ser helheten, ønsker det beste for sine velgere, gjør sine politiske valg med ydmykhet for krefter man ikke kan kontrollere – har en fremtid nettopp fordi vi er kommet til et punkt der oppbyggingen løper fra konsolidering og balanse. Her kommer blant annet oljeboring i Vesterålen/Lofoten inn. Realøkonomisk er det liten tvil om at det lønner seg å bore. Jeg tror heller ikke det er veldig farlig med hensyn til det lokale miljøet og sikkerhet. Men, er det en investering for våre etterkommere?

Forfatteren skriver i sin blogg:
” Engasjementet er for ofte knyttet til sin egen lommebok, og ikke i særlig grad til viktige samfunnspørsmål som klimakrisen, etisk handel, engasjementet for et inkluderende arbeidsliv for å nevne noen. Det fortjener de kritikk for.”

Selvfølgelig har han rett. Det mener også Erna Solberg, men velger å ikke følge han på dette, til tross for at hun representerer en verdikonservatisme som er åpenbart fremtidsrettet.

I sitt svar til Solberg, skriver Olsen:

” Med utgangspunkt i dette, blir jeg litt oppgitt når jeg opplever at det så ofte er skatte- og avgiftssaker som er i fokus når næringslivsledere deltar i den offentlige debatten. Etter min mening så er det ikke på skatte- og avgiftssiden vi har de største utfordringene i dette samfunnet.”

Hans oppgitthet er forståelig og begrunnet. Jeg hadde forventet at Erna Solberg, når hun prisverdig tar seg tid til å kommentere spørsmålet, hadde løftet blikket noe mer. Jeg forstår at Høyre-lederen er i en presset situasjon. Programmet er tett. Valget nærmer seg. Behovet for enkle løsninger for å vinne velgere er enormt. Men nettopp nå trenger Norge en politikk som har grunnleggende verdier som utgangspunkt. Ydmykhet for klima, miljø og den enkeltes behov i et konkurransepreget samfunn må ligge til grunn i søken etter konkrete løsninger.

At ingen av næringslivstoppene som Olsen forsøkte å engasjere ville svare er et bevis på at helhetstenkning tradisjonelt er lite utbredt. Men å ta inn over seg at produksjon av varer og tjenester i dag er i en unik setting, burde i det minste ledende politikere forfekte oftere og med større selvtillit enn i dag.

Fredrik Mellem vil ikke diskutere annet enn det som han mener er Høyres manglende personlighetsgalleri og påstår samtidig at partiet har mistet grepet i kommunene.

Erna tilbakeviser dette og det er bra. Takk og pris er politikk viktigere enn trubadurer og spiloppmakeri. Dagsavisens kommentator fastslo nylig at Arbeiderpartiet ikke kom med en eneste nyhet på sin pressekonferanse der syv handlingspunkter ble lagt frem. Han viste til tidligere tiders fantastiske dueller mellom Brundtland og Willoch og harselerte over statsministerens manglende fantasi. ”Ikke noe nytt, ikke noe nytt”, lo kommentatoren.

Fantasi? Vi trenger minst av alt fantasifulle eksperimenter i 2009. Vi trenger verdier som grunnlag i alle våre daglige valg.