Bildet mitt
Gjøvik, Norway
Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.

onsdag 12. august 2009

Tre millioner nordmenn venter og venter- del 1

Hvem skal tale bussens sak i årets valgkamp? Ingen. Ser det ut til. Og det er synd og skam.

Erna Solberg skriver om Høyres miljøpolitikk på oppfordring på Steinar J. Olsens blogg. Mange av svarene er selvfølgeligheter som politikere har snakket lenge om. Jeg savner visjonene, holdningene som kan smitte over på enkeltmennesker og inspirere. Politikere må vise at de tar folks ønsker om å bidra til et miljøvennlig liv på alvor!

Jeg VET at svært mange mennesker oppriktig ønsker å legge om sin livsstil. Spesielt barnefamiliene, som Erna ofte snakker varmt om. Disse menneskene, foreldrene, er oppriktig bekymret for sine barns fremtid og vil - som alle foreldre, gjøre sitt beste for sine barn.

Ett eksempel: Jeg solgte min bil i vinter og bestemte meg for å satse på kollektivtrafikk. Var det lurt? For miljøet (og fremtiden for mine to barn på 10 og 15) - ja. For meg selv? Nei. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri gjort det om igjen.

Tilfeldigvis kom jeg i prat med bussjåføren på "ringruta" på Gjøvik/Toten i dag. Det var ikke så vanskelig, det var bare han og jeg ombord (Tankekors I).

Etter at vi drøftet et konkret problem for meg, sa han: "Jeg har tenkt litt på kollektivtransport. Og kommet til at buss burde vært gratis og i stedet for rutebuss burde det gått skyttelbusser i oppsamling hele tiden". (Tankekors II)

Min utfordring til sjåføren var: Min sønn som bor hos sin mor i Oslo skal spille fotballcup på Eidsvoll lørdag. Ifølge Trafikanten vil det ta meg litt under fem timer å komme meg dit. Jeg må enten via Oslo eller Hamar, reisestrekning blir ca 210 km til det som ligger 40 km unna mitt utgangspunkt. Etter samtale med lederen av Eidsvoll Turn cup nettopp falt mitt håp ytterligere. Med beklagelse i stemmen kunngjorde han at mitt poeng var godt, men kollektivtransport fra Eidsvoll stasjon til banene var sørgelige greier. Kanskje taxi, men de var som regel andre steder enn på togstasjonen. (Tankekors III)

I Sognabloggen kunne jeg nylig lese:

"Men bussen her i landet har i det minste éin talsmann, som heldigvis for oss alle, aldri gir seg. Han heiter Idar Mo, bur ute på Slinda, og er reknemeister betre enn nokon. ”Gratis buss for heile landet utan NSB” forkynte Idar for snart 20 år sidan. Han illustrerte det slik: Viss vi lèt tredjeparten av dei store togsubsidiane gå til ekspressbussen, kan det gå 1.750 høgstandardbussar med 24 avgangar i døgnet i kvar retning innom alle kommunane i landet. Billettpris: kr 0,-. "

I sitt pkt 3B skriver Erna:

"Økt satsing på jernbane. Høyre vi øke investeringene i intercity-nettet og i flere krysningsspor. Vi vil bygge høyhastihetstog mellom de største byene og til utlandet der hvor inntektene kan dekke driftskostnadene "

Ikke ett ord om buss. Men snarere stille Høyre seg bak det svært miljøfiendtlige høyhastighetstog-prosjektet mellom de største byene. Vet ikke politikerne hvilke enorme naturinngrep som må til for å bygge disse banene? Vet de ikke hvor mye energi som trengs for å bygge disse banene? OG - er det verdt å bruke MINST 100 milliarder kroner på dette hvis man kun tenker kostnad/gevinst?

Tog er vel og bra og har sin egen statlige etat. Bussen har ikke det.

I helgen ble det kjent at SV vil forlenge Gjøvikbanen de 40 kilometerne fra Gjøvik til Lillehammer for å knytte banen sammen med Dovrebanen. Hvem skal komme disse milliardene til gode? Det er planer om hurtiggående miljøvennlig luftpurebåt på landets største innsjø mellom Gjøvik og Hamar (10 minutter). Dermed er regionen tilknyttet Dovrebanen. Nesten gratis.

Hvem skal tale bussens sak i valgkampen? Ingen, ser det ut til, ikke foreløpig. Det er synd og skam for miljøbevisste borgere alle steder utenfor storbyene/inter-city. Mao litt under tre millioner nordmenn?

Et lite ps til slutt: Bussbillett Bøverbru-Lena (ni km) = 72 kroner.

Fy flate!


.

5 kommentarer:

Trond sa...

Du sier en del interessant her, men jeg mener du har misforstått noe grunnleggende når det gjelder høyhastighetstog. For det første: høyhastighetstog er ikke et lokaltransportmiddel, det er et langtransportmiddel. Det er for det meste ment til å erstatte flytrafikk.

I forhold til flytrafikk, og i forhold til dagens infrastruktur hvor stort sett alt av godstransport foregår på vei, har høyhastighetstog en enorm miljøgevinst. Dette vil også være en gevinst for bedrifter utenfor østlandet, da godstransport vil bli langt enklere - og sannsynligvis billigere - enn i dag.

Det vil gi et brukbart alternativ til fly - ~2 timer mellom Trondheim og Oslo sentrum er raskere enn fly + buss/tog til/fra flyplassene - som dersom det gjøres riktig ikke er dyrere heller.

I tillegg vil utbygging av høyhastighetstog lette slitasjen på Norges allerede skrantende veinett, som er underdimensjonert og i sår nød etter avlastning.

Høyhastighetstog er en stor utgift, og man må ofre mye. Men det er en langtidsinvestering som Norge vil tjene på både økonomisk - gjennom bedre vilkår for bedrifter utenfor østlandet - og miljømessig. En god sammenligning er Bergensbanen, som da den ble bygget ut kostet ET HELT statsbudsjett. Uten den ville Bergen i dag vært en liten kystby. Infrastruktur er det viktigste vi har, og i et land som Norge er trafikk på vei bare ikke lønnsomt.

Dette sier selvsagt lite om distriktene. Ja, man trenger et transportnett utenfor dette. Men først må man ha et solid stamnett, noe som distriktsnettene kan sikte seg inn mot. Norge er for langstrakt til å dekke hele landet i et edderkoppnett av bussruter - en sentral "ryggrad" med et matebuss/-togsystem er langt mer logisk. Og ja, begge deler må bygges opp paralellt, og gjøres effektivt. Men uten ryggraden vil transport i bygdene bli tungvindt og usammenhengende.

Tom Arild Haugen sa...

Takk for ditt innlegg! Jeg ser poengene dine, men står likevel fast på hovedpunktene. Tross enorme investeringer er tog i Norge fortsatt svært lite effektivt og ettertraktet (bortsett fra intercity). Dagens vanvittige tungtransport på vei burde blitt overført dagens baner parallelt med at ekspressbusser i større grad overtok personbefordringen på hovedveinettet - supplert av "oppsamlingsbusser" i/mellom kommunene.

Asgeir S. Nilsen sa...

Jeg undres litt på regnestykket til Sognabloggen. Sammenligner man epler og pærer her?

Investeringene til jernbane inkluderer antakelig både drift, togmateriell, skinnegang, stasjoner og alt sånt, gjør det ikke?

Men hva med prissammenligningen for buss? Tar den med investeringer i veinett, bussholdeplasser og liknende?

Tom Arild Haugen sa...

Godt spørsmål. Må sjekkes.

Asgeir S. Nilsen sa...

Jeg fant en del flere kommentarer i en TU-artikkel fra april i år.

Idar Mo regner for eksempel med at togene drives av kullkraft med 1/3 av virkelig virkningsgrad, men tar ikke med utvinning, raffinering eller transport av drivstoff til bussene.

Han tar heller ikke med kostnader ved veiutbygging eller -vedlikehold, men betrakter det som "gratis" siden veinettet finnes allerede, og er betalt av de som bruker veien i dag.

Og han er helt taus når det gjelder arealbelastning i byene, støyforurensning eller hva slags effekt flere millioner kilometer med busstransport har på trafikkulykker årlig.

Mange målinger av virkningsgrad og drivstofforbruk tar heller ikke med luftmotstand, noe som bidrar vesentlig i høye hastigheter og på store kjøretøy.

Busser var involvert i 1,5% av alle veitrafikkulykker mellom januar 2004 og juni 2009 ifølge SSB.

Søk i denne bloggen