Bildet mitt
Gjøvik, Norway
Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.

onsdag 23. desember 2009

God, fredfull jul!







Fjernt fra verdens ståk og larm


lå en rødmalt liten stue


heller fattigslig og arm


Der i stuen, som var dekket


av den hvite julesnø


der lå gamlemor og gumlet


på sitt siste stykke brød






- 2 -


Gjennom sprukne, frosne ruter


titter julestjerner inn


på de salte juletårer


på den gamles gamle kinn


og ved gruen, der det ulmet


i den siste tyriflis


satt han gamlefar og drømte om


en fordums julegris.






- 3 -


Bare armod var å spore


på de gamles julebord


All den julemat de eide


var en muggen fleskesvor


Og i taket glødet lampen


som Myklerisk rubin


der den brente deres siste


dråper juleparafin






- 4 -


Alt som hørtes denne julekveld


av julelyd og låt


var de gamles såre julehulk


samt julesukk og gråt


Over skogen ruget freden


kun en dompapp satt og svor


i et julenek som viste seg


å være fra i fjor






- 5 -


Da med ett av domme bjellers klang


blir julefreden brutt


De blir dommere og dommere,


men tier så til slutt


Og på stien opp til stuen


høres glade juletrinn


Derpå dunker det på døren,


det er noen som vil inn.






- 6 -


Men det var nok ikke julenissen,


slik en skulle tro


Der i døren full av juleøl


og julestemning stod:


en person med pels, Amerika-koffert ,


briller og sigar


Samt en juleklump i halsen,


mens han hvisket: Mor og far!






- 7 -


Det var eldste sønn i huset


og familiens sorte får


han som ingen hadde hørt ifra


på fir'ogtyve år.


Men nå stod han der og julesang


en julemelodi


mens han åpnet julekofferten


med julegaver i.






- 8 -


Det var juletre med julelys


og julegrøt med fett


og de gamle åt og koste seg


og gråt en juleskvett


Og de før omtalte juletårer


silte gang på gang


da de begge to fikk nye


sett med tenner i presang






- 9 -


Stillhet senket seg i stuen,


brutt av julerap og -stønn


fra de juleglade gamle


og den julesendte sønn


Men da fram på julebordet


sattes juledram og røyk


gjorde gamlemor et hallingkast


så sengehalmen føyk






- 10 -


Dog mens julenatten senker


seg med trollskap og mystikk


over juleglede, julestas


og juleromantikk


lar vi julesangen slutte,


for de gamles julekveld


ble jo nettopp slik vi ventet:


Det ble jul alikevel!










Ingen kommentarer:

Søk i denne bloggen