Han skal en måned i fengsel, mannen som drepte en to-åring i ruspåvirket tilstand 29. mars i fjor. Det har Gjøvik tingrett bestemt. Attpåtil beholder han førerkortet.
En dårlig spøk? Hva skjer? Det kan da umulig være mulig?
29. mars i år kommer en mor og far, deres to-åring og deres 12 dager gammel baby kjørende gjennom Toten. En ruspåvirket sjåfør i bilen som kommer mot dem på riksvei 4 skjener over i deres kjørebane. To-åringens liv slutter der.
Retten mener det er bevist at mannen hadde rus tilsvarende 1 i promille. Han mister ikke førerkortet.
Forsvarer Harald Gjølme mener dommen er for streng.
– Jeg mener dommen fra tingretten ikke er korrekt. På et slikt føre som man hadde på ulykkestidspunktet er dette slikt som skjer. Jeg mener min klients uaktsomhet ligger i nærheten av et hendelig uhell, og vi krever at dommen blir redusert til 45 dagers betinget fengsel, sier forsvarer Harald Gjølme i følge avisa raumnes.no. (ikke oppdatert)
Gjølme sier ruspåvirkningen ikke hadde noen innvirkning på hendelsesforløpet. Dermed anker han dommen.
Hva er det som skjer? Retten viser til at aktor i straffesaken aldri la ned noen påstand om førerkortbeslag i erstatningssaken ofrene hadde reist. Dermed vil ikke retten dømme den tiltalte.
Det eneste retten dømmer mannen for er at han sannsynligvis holdt for høy fart, forholdene tatt i betraktning. For dette får han 60 dagers fengsel, hvorav 30 er betinget. Det kom forøvrig fram at den rusede sjåføren kjørte med slitte dekk på det slapsete føret.
Han var godt ruset, kjørte for fort og forvoldte et lite barns død.
Ja, jeg er forbannet. Jeg har barn selv. Jeg kjører selv bil. Jeg er medlem av samfunnet og forholder meg til lover og regler. Men det er noe hakkende galt at advokater og rettsapparatet så til de grader ser bort fra folks rettsoppfatning. Jeg bor i nærheten av ulykkesstedet. Jeg har gått mine barnesko langs veien der to-åringen ble drept. Som journalist har jeg dekket mange saker i den samme retten som slår et piskeslag i ansiktet på meg.
Det må være verst for foreldrene til to-åringen. Dommen er en hån mot foreldrenes sorg, en hån mot den døde to-åringen. Den er en hån mot absolutt alt i et fritt, vakkert samfunn som det norske.
Den lokale lederen for Landsforeningen for trafikkskadde reagerer. Men hvem skal vekke justisministeren nå, midt i valgkampen?
Sjelden er jeg blitt så opprørt.
-
