Bildet mitt
Gjøvik, Norway
Journalist, redaktør, kronikkforfatter, mediekommentator, 49.

tirsdag 25. august 2009

Norsk Apatisk Virkelighet (NAV)

Jeg har noe uoppgjort med NAV. Men de tar ikke telefonen. De tar bare ikke telefonen.

Ikke svarer de på mail heller. Det vil si - jeg fikk en kort mail fra avdelingsleder Tore Bergsveen for 20 dager siden, 6. august.

Der het det, sitat: "Beklager at dette ikke er ordnet! Jeg tar tak i saken nå og skal få noen til å ordne igangsetting og etterbetaling".

Sitat slutt.

Dette var svar på den første mailen jeg sendte 5. juni og gjelder barnetillegg. Ca nøyaktig 2024 kroner i måneden. Som "forsvant" i løse luften 1. april. NAV skylder meg 10.120 kroner pr 25. august.

"Jeg tar tak i saken nå", skriver altså denne Bergsveen, som jeg dessverre ikke har hatt gleden av å møte. Selv om han oppga sitt direktenummer under signaturen sin har jeg ennå ikke fått anledning til å snakke med denne mannen som sier det alle ønsker å høre:  "Jeg tar tak i saken nå".

Jeg er en "ressursperson". Jeg vet det.  Heldigvis for meg. Men hva med folk som ikke er "ressurspersoner", som lever på kanten av stupet økonomisk, som knapt har penger til kneipp og kveldsmat til barna fordi noen i NAV har glemt å trykke på knappen - eller har trykt på feil knapp. Som ikke får kontakt på nær tre måneder.

Hva med dem, Tor Saglie?

Jeg kjenner en dyktig sosionom. Hun jobber på DPS. Her om dagen fortalte hun at de hadde sluttet å ringe NAV for pasientene sine. Gitt opp.  De tok pasientene med seg, en og en, og reiste de drøye to milene til NAV-kontoret i nabokommunen for å møte opp personlig.

Det viste seg at de i det minste traff et menneske fysisk som kunne ta i mot beskjeden.  Det håpet DPS kunne fungere.

En annen bekjent hadde sendt reiseregninger til NAV. Kvitteringer og attester, originaler.  Pussig nok - fortalte han - NAV hadde fått selve legeattesten.

Alt annet var borte, ingen kunne si hvor de originale kvitteringene var blitt av. Ikke brevet heller.

Men attesten hadde de, men det var selvsagt ikke nok. NAV måtte jo ha bilagene, må vite.

Dette skjønte min mann. Og resignerte.

SISTE NYTT

I ettermiddag ringte avdelingsleder Bergsveen og takk til han for det!

Han hadde jobbet med saken både i går og i dag og funnet ut at jeg måtte fylle ut et skjema for dette - på nytt. Dette var nytt. Også for han.

- Men burde jeg ikke ha blitt varslet om det?

- Jo, det er klart, svarte Bergsveen og la til at dette var nytt også for han.

Jeg bebreider ikke avdelingslederen. Han har tre sykmeldte medarbeidere, fikk jeg vite. Jeg fikk også vite hvilket skjema jeg måtte fylle ut. Dog på anmodning. Og etter litt press.

Det skal JEG ha.

Så - ut i skjemajungelen og lete etter skjema NAV 03-25.05. Null tre strek to fem punktum null fem.

Hvis jeg orker.

24 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har gitt opp NAV jeg...

Tom Arild Haugen sa...

Trist å høre at oppegående mennesker møter veggen og gir opp. Men det kan jeg meget godt forstå. Makan til system.

Steinar J. Olsen, Stormberg sa...

Trist å høre den type efaring du har med NAV, Tom Arild. Det ikke godt nok. Ikke på noen måte.

Søker man på NAV.no så vil søk etter "klient" gi 32 treff, søk på "kunde" gi 69 treff, og søk på "bruker" gi 1667 treff.

Uten at søket er nøyaktig, og uten at jeg feks har sjekket i hvilken form ordet "bruker" er benyttet, så tyder eksemplet på at NAV pr i dag ikke er en etat som har kundefokus eller kundetekning i stor nok grad. Man tenker ikke "kunde", man tenger "bruker".

Den mentale innstillingen overfor de man er satt til å gjøre en jobb for, vil fort være forskjellig avhengig om man har bruker- eller kundefokus.

I den bedriften jeg jobber i, så vet vi at vi er helt avhengige av våre kunder. Vi vet at vi som virksomhet ikke har noen fremtid dersom vi ikke tar vare på og viser respekt for våre kunder.

Vi feiler stadig, og klare feks ikke alltid å svare våre kunder innen 24 timer slik de kunder som henvender seg til oss for en automatisk svarmail på, men vi jobber 7 dager i uken for å holde unna, og vi viser en respekt for våre kunder som gjør at vi som virksomhet har overlevd i en tøff konkurransesituasjon.

En forvaltningsvirksomhet som NAV kan ikke drives på samme måte som en handelsvirksomhet som Stormberg, men når det gjelder serviceinnstilling, responstid og kundetekning, så ser jeg ikke bort i fra at offentlige forvaltningsvirksomheter har noe å lære av private handelsvirksomheter.

Min erfaring etter å ha samarbeidet med NAV i mange år, er at de gjør en god og viktig jobb. Samtidig viser din bloggpost og mange andre eksempler, at NAV har et betydelig forbedringspotensiale når det gjelder struktur, serviceinnstilling og responstid.

Tom Arild Haugen sa...

Takk for kommentar, Steinar!

Kanskje du kan hjelpe meg med hukommelsen: Var det ikke en statsråd i relativt nyere tid som proklamerte at NAV (dengang Trygdekontor, Arbeidskontor, Sosialkontor) skulle se på brukerne sine som kunder?

Det arbeider svært mange dyktige mennesker ved NAV. Det er ledelsen som er problemet. Tor Saglie og hans øverste medarbeidere klarer ikke å formidle tydelige premisser til sine saksbehandlere. Dette har igjen ført til at brukerne har blitt enormt frustrert - og latt denne frustrasjonen gå ut over saksbehandlerne - som igjen blir sykmeldte og frustrerte/redde - som IGJEN gjør at de ikke behandler sine brukere med den respekt og kjærlighet de skal.

Som kjent - frykt er ingen god følelse i møte med kunden :-)

Jøran Johnsen sa...

Min erfaring med NAV...

Er at de er dyktige på mange områder. Men dette gjelder først og fremst når Kundene(brukerene) er tilnærmet like. Dette vil si at så lenge man krysser av på de riktige plassene, og skriver de vanlige tingene, så fungerer NAV systemet veldig bra. Men dersom det plutselig skulle dukke opp en søknad med avik (HVA! H*N krysset ikke av på der!! Hjelp hva gjør vi nå), brygger det opp til problemer.

Byrokratier med denne form for "nei jeg vet ikke hvem som vet hva og hvilken form og hvor man skal sende et slikt avik" blir for "uvanlige" brukere problematisk.

Når til og med avd leder ikke vet/makter/evner å gjøre noe med saken er det svært alvorlig.

Hilsen studerende pappa, men et ønske om ikke å bruke pappakvoten. Ble innvilget til slutt:)

Hans Fredrik sa...

Jeg hadde så nær sagt: Velkommen til virkelighetens verden!

Jeg har stanget hodet mot NAV-byråkratiet i over 2 år, og vet ALT om fortvilelsen, maktesløsheten og oppgittheten du føler.

Jeg har også opplevd at innsendt dokumentasjon "ikke er mottatt // overhodet ikke kan finnes", og jeg har derfor begynt å ta ekstra kopier av alt som jeg sender inn til NAV.

Jeg har nå en sånn mistillit til saksbehandlere og den saksbehandling som utføres av disse - på NAV Trygd i særdeleshet, at neste gang jeg skal i møte med NAV, så skal jeg ha med meg et 'sannhetsvitne'. Vær du sikker!

Du har min fulle sympati!

Nyttig Tips)
Svarer ikke avdelingsleder Tore Bergsveen, så gå ett hakk høyere i systemet. Dersom ikke det heller fungerer, fortsett til neste, osv..

Forlang et svar, ikke i morgen, i overimorgen eller om en uke, eller når det måtte passe dem best. Du har jo manglet disse pengene siden april - følgelig har dem jo hatt mer enn nok av tid til å rette opp i feilen.

Si at du krever et svar - i dag!

Lykke til! ;-)

Tom Arild Haugen sa...

Jøran Johnsen - du har et poeng. Saksmengden ift saksbehandlerne i antall og ikke minst kompetanse er åpenbart i misforhold. "Straite" saker glir ubemerket og knirkefritt gjennom samlebåndet.Så bra at du vant fram :)

Hans Fredrik - takk for kommentar og tips. Jeg anbefaler gjerne andre å lese din historie. Min blir litt "pinglete" i forhold. Det med barnesamvær og fastsettelse av barnebidrag som i ditt tilfelle er jeg redd må ses sammen under ett. Tvister om bidrag skaper alltid vondt blod. Som oftest står kvinnen(e) sterkt hvis de ønsker å "ta i bruk alle våpen" - som f eks å forkludre samvær. Vet om flere som har flotte egenskaper som far - men hvor moren påstår det motsatte - og trenerer. Jeg sier ikke at det er slik i ditt tilfelle, men ofte er det sånn, har jeg inntrykk av :)

Steinar J Olsen sa...

Jeg husker dessverre ikke hvilken statsråd som uttalte det om kunder og brukere i forhold til NAV.

Ellers er du i din kommentar til meg, Tom Arild, inne på et viktig poeng som jeg har vært opptatt av i den stormen NAV har stått i dette året: nemlig effekten for de NAV ansatte når de stadig opplever negativitet og at NAV kundene, media osv er frustrerte over NAV.

Det er viktig å stille krav til tjenestene NAV yter på vegne av fellesskapet, og ha høye forventninger. Samtidig er det viktig å ta vare på medarbeiderne som er i NAV, slik at de i størst mulig grad blir i stand til å gjøre en god jobb.

Dette er først og fremst et lederansvar, og i neste omgang et politisk ansvar i den forstand at politikerne må gi NAV lederne økonomiske verktøy og nødvendige rammer for å få gjennomført NAV reformen.

HeidiDeAnna sa...

Hei

Ikke for å forsvarer NAV, men en sak har alltid to sider eller noen ganger flere.
Noe ikke folk tenker over at den som ringer er ikke den eneste personen som ringer,sender brev eller mail den dagen. Daglig blir saksbehandlere i ulike etater ned ringt med folk som skulle helst ha saken ordnet opp. Blir behandlet svært ufint og blir ofte truet på livet
Eksempel på saksgang er at man sender inn søknad om ulike stønader. Så må Nav sende ut brev til vedkommende om eventuelt manglende dokumentasjon, det må innhentes legeerklæringer og dem har frist til å gi sende tilbake, mange ganger må man etterlyse de eller at arbeidsgiveren ikke sender inn dokumentasjon når en skal ha sykepenger osv.
Det som må gjøres med NAV er å omorganisere systemet.
* Saksbehandlere må skjermes enkelte dager for kunne behandle saken ferdig
* telefonvakt på rundgang
* flere stillinger
* Mer samarbeid mellom de ulike etatene, event et elektronisk system som flere kan bruke. Se f.eks Statens vegvesenen har system at forsikringselskaper og eugodkjente verksteder legger inn i samme systemet.
* gjøre noe med tidsfristene på saksbehandling.
* øke fokus på de som utnytter systemet og får ulovlig trygd. De tar tid fra andre som er ærlige
Dessverre så møter man ufine saksbehandlere,men sånn er det i alle yrker. Noen passer rett og slett inn. Men man kan bli ubevisst påvirket når man til stadig får kjeft. Da kan lunta bli kortere og dessverre gå utover feil person.

Dette var mest for minne folk på at ting har flere sider og at det er mennesker som jobber på NAV. Det er helt sikkert demotiverende å drittkjeft fra folk.

Unknown sa...

Det er en skam hvordan mange blir behandlet i NAV-systemet, og her setter jeg inn til deg to linker hvorav den første viser hva man har kunnet forvente seg i NAVs lange omstillingsperiode frem til år 2010, noe som er sjokkerende lesning sammenliknet med hva slags uhyrligheter som i realiteten har blitt og blir bedrevet overfor NAVs kunder;
"Kompetanse i NAV-kontoret"
http://shdir.no/vp/multimedia/archive/00023/Kompetanse i Nav-kon 23659a.pdf
"Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet;
http://shdir.no/vp/multimedia/archive/00029 Strategi for oppf lg 29649a.doc

Rachel sa...

NAV klarte å miste papirene mannen min sendte inn i forbindelse med pappaperm. Betalingene drøyde. Mannen min, som er selvstendig næringsdrivende, visste ikke hvor mye han kunne vente å få utbetalt heller. Da pengene omsider kom etter mye om og men trakk de 50 % skatt. De hadde jo mistet (forlagt) alle papirene, der i blant skattekortet...

Proffesjonelt?

Hans Fredrik sa...

Vel, den var nå egentlig mest delt for å vise deg at du ikke er alene om å kjempe mot byråkratiet ,-)

Jeg er ikke alene, og min historie er ikke unik - som sådan, selv om den i all sannhet er kamp og et 'eventyr' i seg selv.

Jeg har både positive og negative erfaringer med NAV-systemet, herunder også med saksbehandlere.

Det negative overskygger likefullt det positive, og det som ofte har slått meg - ikke bare gjennom min egen erfaring, men også etter å ha hørt om og lest om de problemer som andre mennesker møter i sine møter med NAV-systemet, er at man blir ikke møtt med den respekt og de rettigheter man har krav på.

Uansett hvilken 'situasjon' man måtte befinne seg i; livssituasjon, økonomisk og/eller helsemessig, så MÅ man bli møtt, sett og forstått som det mennesket man er - i den 'situasjonen' man enn måtte befinne seg i.

NAV er til FOR brukerne.
NAV er ikke til for å kjempe MOT brukerne!

Hva enkelte mødre får seg til å gjøre for å trenere barns samværsrett med fedrene har for lenger enn lengst sluttet å forbause. Det finnes det vel nok av skrekkhistorier å vise til...

At vi fedre som utsettes for slik samværstrenering er fullstendig rettsløse, det bør være hevet over enhver til. De som måtte påstå noe annet, her ikke innsikt eller erfaring med 'problemet'.

Hva NAV Trygd som bidragsfastsetter - og Arbeids- og velferdsetatens Innkrevingssentral (NAVI) som bidragsinnkrever, får seg til å gjøre, er noe helt, helt annet. Det er like rystende og skremmende å høre om - hver bidige gang! De bidrar i alle fall ikke positivt - for å si det sånn! :-)

NAV engasjerer - så visst! :-)

Anonym sa...

NAV på godt og vondt. Det gode; jeg har opplevd saksbehandlere som har hatt nok tilstedeværelse til å fylle ut og sende meldekort på mine vegne, når de har oppdaget at jeg har glemt det - selv om den tilstedeværelsen kanskje har sviktet der jeg har trengt det mest.

For det er en avsindig utfordring å skulle håndtere det beistet NAV er når selve årsaken til at man har med det å gjøre er at man er syk, man har ikke et normalt menneskes energi og ressurser, man makter ikke engang å være økonomisk selvstendig, og alt som drøyer og venter og piner og tværer og alle ekstra skjema og feilkommunikasjoner og glemte telefoner og ubesvarte e-poster fyrer opp under et svakerestilt individs opplevelse av å være, nettopp, svakerestilt. Med alt det innebærer.

Det er klar og tydelig kommunikasjon jeg selv har opplevd som den største mangelen; NAV har skapt større floker for meg enn problemer de skulle ha løst. Utydelige svar på tydelige spørsmål, hvor utydeligheten og feilinformasjonen først oppdages et år eller mer i ettertid; meldinger om adresseendring som ikke registreres før etter fjerde notis, informasjon om tilgjengelige tilbud, muligheter og ordninger som rett og slett ikke blir villig gitt; man må vite om dem på forhånd for å være i stand til å etterspørre dem.

Kjære, kjære NAV; mange av "brukerne" deres burde ikke klassifiseres som "kunder" engang, de er "pasienter", og burde ha krav på dertil egnet oppfølging.

Therese sa...

Ja, en sak har alltid to sider, og jeg har prøvd de begge.
Som ansatt på sosialkontor var jeg overarbeidet og underbetalt. Vi hadde på langt nær nok ansatte, og måtte derfor forsøke å hjelpe langt flere enn vi hadde kapasitet til. Det ble mye overtid, og denne måtte vi skrive som avspasering vi aldri fikk tid til å ta. En periode var jeg smigret fordi flere av våre klienter spurte etter meg når de hadde behov for hjelp. Siden gikk det opp for meg at jeg møtte dem på en annen måte fordi jeg var ny, og ikke utbrent som mine kolleger. Misfornøyde klienter førte også til mange ”rare” situasjoner, jeg har blant annet opplevd å måtte gjemme meg i kjelleren til politiet hadde tatt hånd om en rusmisbruker som ikke var fornøyd med å få betingelser knyttet til sin bistand. Slikt setter spor.
Så kom dagen da en bilulykke endret hele min hverdag. Plutselig satt jeg på andre siden av bordet, jeg kom på attføring. Dette var jo litt av en prosess, og jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av papirer som blir borte, telefoner som er umulig å komme frem på osv. Men det jeg opplevde som mest påfallende i denne prosessen, var den enorme endringen i servicenivå før og etter at mine saksbehandlere oppdaget at jeg var ”en av dem”. Det slo ikke feil: i det øyeblikk de oppdaget at jeg var ansatt på et sosialkontor sto jeg først i alle køer. Behagelig? Selvfølgelig! Rettferdig? Overhodet ikke.
Det mine erfaringer forteller meg, er at de ansattes holdninger har utrolig mye å si for hvordan folk ”lever med NAV”. Og her er det mye å hente! Men de ansattes holdninger bygger ikke bare på ”vranghet”, de handler om dag ut og dag inn med å ikke strekke til, og om å merke det på kroppen. Jeg mener bestemt at flere saksbehandlere og bedre fordeling av oppgavene må til, først da kan det bli bra.

Spindellett sa...

NAV kan følges på twitter nå, men det er kun nye meldinger fra nav.no som kommer fra den kanten. Hvorvidt de følger sine brukere (kunder) er jeg ikke så sikker på. Sånn ved første øyekast er det vel ikke "brukergruppen" jeg definerer TV2 kommentatorer og politikere inn i.
Åkke som - jeg kjenner NAV-systemet ganske så godt etter 13 år som arbeidstaker der, men jeg har ikke tenkt å rettferdiggjøre det av den grunn. NAV-reformen er i utgangspunktet en storartet reform. Det er måten den har blitt og fortsatt blir gjennomført på, det bør stilles spørsmål til.
Jeg synes forøvrig NAVs twitteravdeling bør lese dette innlegget og kommentarene, så du kan jo sende dem en beskjed på @NAVnorge

Anonym sa...

Bra post, takk for at du la ut!

Vi er dessverre mange som har uheldige opplevelser med NAV. Jeg har opplevd lyspunkter der også, spesielt en saksbehandler som virkelig hjalp til da det gjaldt mest. Jeg er henne evig takknemlig, men dessverre forsvant hun ut i sykemelding...

Det jeg reagerer mest på, er måten ejg blir møtt av de som skal følge meg opp. (Jeg er på tidsbegrenset uføretrygd.) Jeg føler meg så liten, ikke hørt eller møtt - bare lekset opp for slik og sånn. Det har vært så mye nå, og jeg har fått en skikkelig dårlig greie i forhold til NAV-kontoret. Såpass dårlig at da jeg fikk beskjed om at forhåndsstemming i min bydel skjer samme sted som NAV hodler til, sa jeg bare tvert "ikke søren om jeg drar dit hvis ejg ikke må" og bestemte meg for å stemme et annet sted.

Etter disse 10 årene med sykdom vet jeg med meg selv at hvis jeg plutselig skulle få en diger lottogevinst i hende, hadde sagt takk og farvel til NAV på flekken. I møte med dem har jeg stort sett bare blitt sykere.

Anonym sa...

jeg vet. jeg har ikke engang turt å rote meg inn i det systemet, enda jeg helt klart burde meldt meg som arbeidsledig i juni (minus ørlite deltid). men jeg orker bare ikke. jeg har nok papirarbeid å ta hånd om, nok telefoner å få unna. sukk. at det skal være så vanskelig.

Tom Arild Haugen sa...

Først av alt: Tusen takk til alle så langt for gode kommentarer i løpet av noen hektiske kveldstimer i går. Jeg er ydmyk og overveldet over at mitt lille "hjertesukk" skulle gi så stor respons. Det har slått meg på morgenkvisten hvor stille det er rundt NAV og velferd i valgkampen så langt.

HeidiDiAnna: Takk for innspill. Jeg er enig i at NAV må organiseres bedre. Resultatet så langt i reformen er jo en katastrofe. Men er det ikke slik at saksbehandlerne allerede i dag "skjermes" et par dager i uken for at de skal få gjort unna sakene? Det faktum at det er umulig å få tak i dem som jeg skriver om er vel et eksempel på det? Holdt på å si - hva ellers skulle de bedrive? At folk ringer og skriver (maser) er etter min mening et tegn på at systemet ikke gir tilfredse brukere.

Jeanine: Ja, det er skremmende lesning. Anbefaler alle å lese linkene dine. Takk!

Rachel: Nei, det er ikke proffesjonelt å rote bort papirer. Det er noe med det offentlige: Man tror automatisk at DER kan man i alle fall stole på at journalføringer og arkiveringer ivaretas. Vi har da alle hørt harselleringene om det offentlige byråkratiet og forventer i det minste at når det er så mange ansatt i sektoren, må slike ting være til å stole på. Takk skal du ha.

Takk Hans Fredrik, viktig påminnelse om at folk også har positive erfaringer med NAV. Men som du skriver, som regel både positive og negative. Og de negative opplevelsene blir ikke bedre av positive opplevelser.Det med at NAV er til for brukerne burde vært skrevet på store plakater og hengt opp på kontorene i hele NAV-systemet. Takk for gode innspill.

Anonym: Takk for ditt innspill som rørte meg. Jeg forstår at du ønsker å være anonym selv om jeg er for åpenhet. Jeg åpnet denne posten for anonyme innlegg i går fordi jeg ikke ville gå glipp av innspill som ditt. Du har helt rett i at mange som må bruke NAV er pasienter. Og som dessverre blir enda sykere av at NAV ikke fungerer. Spørsmålet er om de som står bak NAV-reformen var klar over dette? Har NAV den kompetansen som trengs for å møte syke mennesker? Er samarbeidet mellom NAV og både primær- og spesialisthelsetjenesten godt nok?
Etter min mening nei. Mitt eksempel på at ansatte ved DPS tar med seg sine pasienter til NAV for i det hele tatt å få kontakt viser at samarbeid ikke fungerer. Det er trist og i tillegg til at syke mennesker påføres enda mer smerte og skade, blir dette samfunnsøkonomisk helt ødeleggende feil. Lykke til!

Therese: Takk for "avsløringene"! Veldig interessant at når fagmiljøet møter sin egen kompetanse på andre siden av bordet - ja, da skjer det ting. Virkelig til ettertanke.

Spindellett: Tusen takk for nyttig info om NAV på Twitter. Jeg har sendt dem linken til denne bloggen. Håper de svarer i løpet av dagen. Oppfordrer alle andre til å sende linken til @NAVnorge

lothiane: Takk det samme til deg, takk for kommentaren. Jeg skjønner definitivt frustrasjonen din. 10 års kjør må ha vært en påkjenning. I går kveld fikk jeg direktemeldinger fra andre twitrere som rett og slett ikke orket lese denne bloggen av frykt for at de ikke skulle tåle det. De var redde for at mer frustrasjon nå så ville de "bikke over". Det er en realitet som dessverre eksisterer i velferdssamfunnet Norge.

vaarloek: Takk for kommentaren som viser at folk også utenfor mølla har fått med seg hvilken kamp det er å gi seg i kast med NAV. Slik jeg forstår det er du villig til å gi slipp på økonomiske rettigheter og veiledning fordi kostnadene dine blir for høye - mentalt? Det er i så fall enda et signal som er verdt å få med seg!

Anonym sa...

ja, du kan kanskje si det slik. papirarbeid stresser meg veldig, og jeg har så mye jeg må få unna på den fronten allerede (har flytta tre/fire ganger siste året, og gjett hva som lett forsvinner eller blir forlagt da, liksom ...). tåpelig kanskje, jeg er jo heller ikke en særlig ressursvak person. sånn egentlig.

Hans Fredrik sa...

Se der ja! Det ordner seg til slutt!

* bølgen * :-))

Forøvrig; 100% enig med du! ;-)

Unknown sa...

Tusen takk for anbefalinger Tom Arild! :D
Jeg kommer med en bombe i kveld eller i morgen på min blogg.
Nå har jeg fått nok, så nå tar jeg hanskene av!
Når samtlige "ansvarlige" jeg har bønnfalt om hjelp ad riktige klageadganger i etaten rotter seg sammen og utøver et bevisst, langsiktig og massivt maktmisbruk mot en som er syk og har funksjonshemminger, samt dekker hverandre, tvinger, manipulerer og underslår både informasjon og adekvat hjelp, og til slutt fremsetter falsk forklaring på meg for å kvitte seg med "brysom bruker" når alle deres "strategier" ikke får meg til frivillig å forlate "tiltaket", da er det faktisk ingen vei tilbake enn å offentliggjøre hele skrekkveldet!

Tom Arild Haugen sa...

Jeanine: Tusen takk for innspill. Jeg så hva du la ut på bloggen din sent i går kveld (der "stjal" du en times nattesøvn fra meg!) og har dannet meg et bilde av hvor sykt systemet er - og som jeg synes du er utrolig rakrygget som klarer å stå i mot.
En så detaljert saksfremstilling viser at du er ressurssterk og villig til å stå på for dine rettmessige krav, også for din lovregulerte rett til å bli tatt på alvor og å ikke tillate maktmenneskers overgrep - selv om det kommer fra offentlig ansatte. Du har min fulle støtte!
Jeg vil også tro at dersom du hadde hatt med deg en advokat i prosessen etter at saksbehandleren åpenbart trakasserte deg, ville saken tatt en ny vending. Fri rettshjelp har du høyst sannsynlig krav på, og jeg kan love deg at alene blir man usynlig i møte med "veggen", en advokat vil umiddelbart forandre systemets syn på deg.
Jeg ser at du blir - gang på gang - mistrodd. Kanskje er det noe av det verste man kan bli utsatt for. Følelsen av å ikke bli trodd er utrolig demotiverende og fører bare galt med seg. Det er smått fantastisk at maktsykdom og falsk stolthet så dokumentert som du viser kan få styre en så viktig del av hjelpeapparatet som NAV.
At du har en fenomenalt god sak er det ingen tvil om. Sørg for å bruke dine virkemidler - juridisk hjelp og rak rygg!
Lykke til!

Morten sa...

Norsk Apatisk Virkelighet Ringerike er ikke det spøtt bedre. Jeg ble sykmeldt 16. januar og fikk første utbetaling i slutten av mars. Selvfølgelig alt for lite - og som selvstendig næringsdrivende får jeg kun 65 prosent av opptjente pensjonspoeng. Skrint allerede i grunnlaget.

Trøbbelet har fortsatt og fortsetter per dato. Bortkomne sykeattester og krav om utbetalinger - feil på utregninger og faen og hass mor.

Men nå skal jeg også blogge om tullet. Det går ikke an å behandle folk slik NAV gjør.

Tom Arild Haugen sa...

Takk for innspillet, Morten! Blir spennende å følge bloggingen din.

Søk i denne bloggen